Endelig kunne vi avholde gudstjeneste i kirken igjen og det var noen få samlet til pinsegudstjeneste. Som vanlig kommer vi til å legge ut pastorens prekener og her er det for 1. pinsedag.
GUDS TROFASTHET I LIVENE VÅRE
Prekentekst Johannes 14, 15-21 Lesetekster 1.Mosebok 1,1-5 Ap. gj. 2,1-11 Innledning
I hverdagen gir vi løfter til våre partnere, barn, venner, arbeidskamerater, Gud osv. Vi håper alltid å holde løftene til slutt. Dessverre, noen ganger møter vi utfordringer eller gjennom våre menneskelige svakheter klarer vi ikke å oppfylle dem. Trofasthet defineres som å være lojal, pålitelig, standhaftig og urokkelig. Trofasthet er en av Guds egenskaper. I dag skal vi diskutere Guds trofasthet fra tekstene vi har lest.
Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn.
Jesus hadde en samtale med disiplene etter det siste måltidet, den samme natten som han senere ble tatt til fange for å bli korsfestet. Blant annet i samtalen, forberedte Jesus disiplene sine på at han snart skulle gå fra dem. De må ha vært urolige og triste over at han ville gå fra dem. De hadde etablert et sterkt forhold til sin herre og vandret med ham hver dag. Da de nesten druknet i havet, var Jesus til stede for å berolige stormen. Hvordan skulle livet være uten Jesus? På dette tidspunktet ga Jesus et løfte til disiplene om Den hellige ånds komme, advokaten som alltid skulle være med dem. Dette må ha vært en trøst for disiplene, særlig senere, etter at Jesus ble tatt til himmelen og disiplene mottok Den hellige ånd.
I 1Mosebok leser vi at Guds Ånd var til stede under skapelsen. Gud skapte i sin treenighet mann og kvinne i sitt bilde og likhet og etablerte et forhold til dem som sine barn. Mannen og kvinnen adlød ikke Gud sine bud og mistet det vakre forholdet. Gud fulgte dem opp for å gjenopprette forholdet til dem. Han ville ikke at de skulle være som foreldreløse barn, han ønsket å gi omsorg til dem. Vi leser hvordan Gud startet et forhold til Abraham og vandret med ham. Senere gjennom Jakob valgte Gud israelittene til å være hans barn. Guds nærvær var med israelittene under hele reisen, omtrent 40 år i ørkenen. De opplevde sult, sykdom, fiender og var ofte ulydige mot Gud og tilbad avguder. Gud straffet dem ved noen anledninger fordi han elsket dem som sine barn, men han forsømte dem aldri. Han fortsatte å følge dem, sørge for dem og å gjenopprette sitt forhold til dem.
Disse eksemplene avslører for oss mye om Guds trofasthet mot menneskeheten. Gud skapte alle mennesker for at vi skulle være hans barn, han er vår far. Han har et stort hjerte, hver av oss har en spesiell plass i hans hjerte. Han kjenner oss ved navnene våre, elsker oss og bryr seg om oss. I nåværende verden velger folk å forsømme Gud, noen prøver å bevise at det ikke er noen Gud. Men Gud er trofast, og gang på gang, velger han å følge opp barna sine og bringe dem tilbake. Selv som kristne kommer vi noen ganger på avveie og adlyder Guds bud bevisst eller uvitende. Noen ganger kan Gud straffe oss for å rette på oss fordi han elsker oss, men han forlater oss aldri fordi han er trofast.
Synd ødelegger menneskers sinn og får dem til å være ulydige mot Gud. Gud la en god plan for å redde menneskeheten fra synd gjennom Jesus Kristus. Når vi aksepterer og mottar Jesu i våre liv, bor Jesus i oss og vi bor i ham. I vår kristne vandring med Gud føler vi imidlertid noen ganger som Jesus har forlatt oss. Det kan skje når vi er syke eller en i familien er syk, har mistet en jobb eller står overfor andre utfordringer. Vi føler en tomhet i vårt åndelige liv, vi føler oss som foreldreløse, vi føler oss avvist og tapt. Det er i en tid som denne at Jesu ord til disiplene igjen kan være relevante for oss. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Den hellige ånds komme forsikrer oss om at Gud alltid er med oss, og aldri forlater oss. Den hellige ånd er vår rådgiver, vår advokat. Han lærer, veileder og leder oss til å leve et liv som er behagelig for Gud, uansett hva vi gjennomgår.
Metodistkirken i Tistedal 