Tale for søndag 2. mai 2021

Her kommer pastor Beatrice sin tale for søndag 2. mai 2021.

5 søndag i påsketiden
Prekentekst Lukas 13, 18-21 Lesetekster 1 Kong 17,8-16 Rom 12,1-3 GUDS RIKE STARTER HER OG NÅ.
Innledning

I sin lære brukte Jesus lignelser. Han brukte for det meste vanlige ting som var kjent for å forklare det ukjente. Lignelser hadde ikke direkte betydninger, derfor trengte lytterne å tenke dypere. Noen ganger forklarte Jesus lignelsen for at disiplene skulle forstå, for eksempel lignelsen om såmannen. I forkynnelsen i dag bruker Jesus to eksempler: sennepsfrøet og gjæren for å forklare naturen, veksten og arbeidsmåten til Guds rike. I motsetning til i andre eksempler i Bibelen der surdeig brukes til å symbolisere urenhet eller hykleri, brukes surdeig i denne lignelsen i dag for å illustrere positiv og stor innflytelse.

1. Guds rike er likevel større enn vi kan forstå.

Jesu fødsel og tjeneste avslører mye om Guds rike. Maria Jesu mor var verken unik eller betydelig. Jesus ble født i Betlehem på et lite sted, i en krybbe. Engelen kunngjorde Jesu fødsel til hyrdene, de hadde ikke høy status i samfunnet. Jesus vokste opp i Nasaret der ingen ville forvente at en konge skulle komme fra. Kan noe godt komme fra Nasaret, spurte Philip. Hovedpoenget her er at Jesus ikke ble introdusert på en fantastisk måte, men likevel var han større enn folk forsto. Jesus er en del av treenigheten og en del av Guds riket. Han var og er fremdeles en «Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evige far, Fredsfyrste som kom for å etablere Guds rike på jorden» (Jesaja 9: 6-7).

I hans tjeneste ble Guds kraft åpenbart i Jesu gjerninger. I en by som ble kalt Kapernaum utførte Jesus mirakler og underverk og de lot ham ikke forlate stedet. I sitt svar understreket imidlertid Jesus overfor dem at hans oppdrag ikke bare var for en by, men for alle mennesker. «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» (Luk 4,48). Dette viser oss tydelig at Jesus kom til jorden for å gjøre Guds rike kjent. Jesus lærte om Guds rike i synagogene, templene og til folkemengdene som fulgte ham. Han gikk ut for å møte menneskets behov. Han mettet de sultne, helbredet de syke, dro til Lasarus hjem og gråt sammen med familien og vennene. Han samhandlet med lavklassen og de uverdige i samfunnet og spiste med syndere. Han tilgav syndere og omfavnet de håpløse. Hans tjeneste var en åpenbaring av Guds rikes natur, modus og utvidelse. Misjonen hans startet i det små, men utvidet seg til hele verden.

2. Guds rike er i oss og former vårt daglige liv.

Å bli kristen er et bevisst valg vi tar, å miste vår gamle identitet og få en ny identitet i Kristus. Å si ja til å bli en disippel av Jesus er en ydmyk begynnelse, selv når vi noen ganger ikke forstår mye av hva det betyr. Når vi blir kristne, lar vi Kristus leve i oss og påvirke livene våre til det han vil at vi skal være. Dette betyr ikke at han manipulerer oss som dukker. Det betyr at vi blir forvandlet til nye vesener gjennom tro. Guds rike fungerer i oss og forvandler oss til nye vesener. Når vi lever daglig i fellesskap med Kristus, blir vi forsonet med ham i ånden og blir mer lik ham. Paulus sier, «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Han sender oss også til å være en del av forsonings oppdraget han har utført for oss (2. Kor 5, 17-20).

Mange av oss forholder oss til det faktum at når vi tror på Gud, gjør vår tro en forskjell i vårt daglige liv og våre beslutninger. Tro på Gud kan sammenlignes med gjær i oss, noe som kan påvirke livene våre positivt for å skape positiv forandring i oss. Denne troen produserer også frukt som strekker seg utad til de vi omgås. Det er en inn- og utadgående innflytelse og vekst av Guds rike i oss. Tro sees ikke på

utsiden, men gjerningene avslører hva som er inni. Transformasjonen som skjer inn vil bli avslørt til utsiden gjennom våre liv.

3.Gud sender oss ut for å åpenbare sitt rike for de andre.

Som et sennepsfrø som vokser til fordel for fugler og gir skygge blant andre fordeler, vi vår tro vokse og være nyttig for andre folk. I forrige uke hadde vi en inspirerende digital landssamling for prester og diakoner. I et av temaene, «kirke på nye måter», ble det lagt vekt på at Gud sender oss ut for å være kirke i samfunnene våre. På metodistkirken Facebook side stå det; Tør vi ta Jesus på ordet? Han sa «gå ut» ikke «kom inn.» I likhet med Jesus, bør vi finne måter å bevege oss utenfor de fire veggene i kirkebygningene og gå ut for å møte mennesker der de er. Vi bør benytte oss av å bli brukt av Gud til å utvide hans rike. Jesus lærte disiplene sine å be til Gud: «La riket ditt komme, la vilje din kje …» Det var viktig for Jesus å lære disiplene å be Gud daglig om at hans rike skulle bli åpenbart gjennom dem. For meg er bønn en måte vi holder kontakten med Gud på. Det er avgjørende at vi holder kontakten og er i nært fellesskap med Gud fordi han jobber gjennom oss. Han leder oss til tjeneste. Når vi tilgir de som gjør urett mot oss, elsker de som er forsømte, viser barmhjertighet mot en fremmed, utvider Gud sitt rike gjennom oss.

Denne uken delte noen en lenke til et webinar organisert av Norges Kristne Råd. Temaet var, «Kirken som samfunnsbyggende styrke». Det var klart at oppdraget for å redde verden tilhører Gud, «Missio Dei» som betyr Guds misjon. Imidlertid er Gud en sendende Gud, og kirken eksisterer som et middel for Gud å nå ut og frelse sitt folk. Gud sendte Moses for å frelse israelittene. Han sendte Jesus til verden, og Jesus sender oss. Gud bruker kirken til å bygge og utvide sitt rike her og nå. Kirken må være til stede i samfunnet som en byggende makt. Han sender oss for å spre nyheten om at folk kan tro på ham. Gjennom diakoni når kirken ut til de fattige, syke, ensomme, forsømte i samfunnet. Du og jeg er kirken, la oss gå ut og tjene Gud. Her er lenken til webinar, trykk på linken for å høre.

https://norgeskristnerad.no/2021/04/23/webinar-kirken-som-samfunnsbyggende-kraft/

Preken søndag 18. april 2021

Her kommer søndagens tale fra vår pastor Beatrice.

3 søndag i påsketiden

Gud er til stede i verden og søker sitt folk

Prekentekst Joh 10,1-10 Lesetekster Esek 34,23-31 Heb 13,20-21

Innledning

Historien om hyrden gjør inntrykk på meg. Bestefaren min hadde kuer, sauer og geiter. Jeg og mine fettere hjalp til med å ta flokken til beiteområdet i helgene slik at den innleide hyrden kunne hvile. Vi gjorde vårt beste for å finne fint grønt gress og rent vann til flokken. Det var alltid en glede å bringe flokken hjem med store mager. Noen ganger sang vi sanger på vei hjem og roste oss selv for en god jobb. Da vi kom hjem, tok vi dyrene inn for at de skulle hvile etter en lang dag. I bibeltekstene i dag introduserer Jesus seg selv som porten eller døra inn til sauene. Vi skal diskutere dette videre i prekenen.

Gjennom Jesus søker Gud etter oss

Fra første Mosebok, da mannen og kvinnen syndet, gikk Gud for å lete etter dem. I en av sinne bekjennelser sier teologer Augustin av Hippo: «Du har skapt oss til deg Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Etter min forståelse var Augustin urolig og søkte etter Gud. Han lette etter en vei å finne fred på. Dette er kjent for mange mennesker i verden i dag. Folk søker blant annet sannheten, meningen med livet, lykke, og fred. Fra Bibelen innser vi at Gud leter etter sitt folk som er urolig slik at han kan gi dem hvile i ham. Selv om mennesker legger inn deres egne anstrengelser for å finne Gud, er det faktisk Gud som søker etter oss, mer enn vi søker etter ham.

Profetene snakket om hvordan Gud ville bringe en hyrde til å ta vare på sitt folk Israel. Esekiel profeterte da israelittene var i fangenskap. Han profeterte gjenopprettelse og håp til Israels folk. Gud var opptatt med å lete etter en løsning for sitt folk mens de var urolig i hendene på sine fiender i Babylon. Israels konger valgt av Gud var også hans hyrder for folket. På samme måte hvilte ikke Gud før han fant en løsning for vår frelse. Jesus kom som en løsning for å bringe fred til verden som var plaget av synd.

Når Jesus omtaler seg selv som hyrden for sauene, definerer han seg selv som en forvalter av Guds folk. En av egenskapene til den gode hyrden er at han kjenner sin flokk og de kjenner ham. «Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauer følger ham for de kjenner stemmen hans». Jesus leder de som kjenner han og han kjenner dem. Når vi kommer på avveie noen ganger, bringer han oss tilbake.

En annen egenskap ved en hyrde er at han har en dyp kjærlighet til sin flokk. Jesus utdyper dette ordtaket: «Den gode hyrde gir livet sitt for sauene» (Joh 10,11). Vi feirer fortsatt påske. Vi husker fortsatt hvor mye kjærlighet Gud åpenbarte for sitt folk. Han ønsket ikke å miste noen av oss til synd. Derfor var Jesus villig til å miste sitt liv slik at når han overvinner døden, får vi også kraft til å overvinne synd og død. En hyrde verdsetter alltid sin flokk, hvis han mister en, vil han gå for å finne den. En god hyrde vil være klar til å beskytte sine sauer mot fare, for å bekjempe fienden og trygge sine sauer.

Jesus er veien for å lede folk inn i Guds hus eller Guds rike.

Johannes bruker sauenes analogi til å referere til Guds folk og hyrden for å referere til Jesus. Jeg vil ikke gå dypere inn i hvorfor en sau ble valgt i stedet for en geit. Kanskje det har å gjøre med at karakteren av sauene er så ydmyk og lojal i forhold til geiter? Jesus presenterer seg som porten inn til sauene eller hjemmet. Når jeg bruker Guds hus eller hjem, mener jeg Guds rike som starter her på jorden når vi blir kristne. Alle som har mottatt Jesus har blitt gjort til Guds barn, vi tilhører hans familie og hans hjem.

For mange gjør omtalen av hjemmet et sterkt inntrykk. Hjemme er der vi kommer når vi har vært ute og jobbet og er sliten. Vi finner trygghet, hvile og fred hjemme. Vi føler oss fri når vi kommer hjem og skifter klær til mer komfortable klær. Vi legger av utendørs sko og alt stramt og ubehagelig. Vi tar en dusj og slapper av. Hjemme er det beste stedet å være. Det er riktig å si at alle elsker å komme hjem.

«Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh. 14,6). I mitt sinn har jeg et bilde av Jesus som står ved et veiskille og ber folk velge riktig vei til Gud. Jesus er bekymret for at folk vil ta feil valg, han ønsker at folk skal velge å komme til Gud. Når vi tar imot Jesus, veileder han oss i våre daglige bestrebelser. Han sørger for at vi føler oss hjemme, vi har fred, trygghet, lykke og hvile. Som den gode hyrde åpner han døren for å lede sauene ut til de grønne beitemarkene. Dette minner oss om Salme 23 som er en favorittsalme for mange. Ved å velge å ta imot Jesus har vi kommet inn i vårt evige hjem, Guds rike. Gjennom den Hellige Ånd blir vi ledet til å leve et fredelig liv her på jorden og fortsetter etter dette livet.

Sammendrag

• Gud er til stede i verden på jakt etter sitt folk

• Jesus er veien for å lede mennesker inn i Guds rike på.

• Guds fredelige rike begynner her på jorden.

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Preken for 2. søndag i påskehøytiden

Her kommer søndagens tale og den er skrevet ev Gunnar Bradley. Klikk på lenken hvis du vil laste ned talen eller så kan du lese den nedenfor her.

2. søndag i påsketiden

Prekentekst: Joh. 20,19-31

I denne skriftlige hilsenen har jeg valgt å kommentere litt om hver av de tekstavsnittene i dette innholdsrike halve kapitlet som er dagens tekst.

Jeg sitter med 2 ulike bibler foran meg. Overskriftene på avsnittene er ulike i disse oversettelsene. Det første som dekker versene 19-23 er:

«Apostlene får oppdraget sitt» / «Jesus viser seg for disiplene»

I tekstavsnittet møter vi disiplene bak låste dører i frykt for folket. Da kom Jesus og stod midt iblant dem. Rammen rundt hendelsen er viktig å ha med, likeså apostlenes oppdrag, men mitt fokus er, og vil alltid være Jesus.

«Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

Hva sa Jesus, og hva gjorde han?

Han talte profetisk, som er: «Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» (1.Kor.14,3). Det greske ordet for ‘formaning’ blir i Bibelen også oversatt med oppmuntring (Hebr.3,13).

Er det vanskelig å tale profetisk, slik Bibelen sier? Nei, det er så enkelt som Jesus gjorde det. Midt i disiplenes frykt kommer han til dem med sin profetiske hilsen til oppbyggelse, oppmuntring og trøst: «Fred være med dere!»

Så viser han dem sine sårmerkede hender og sin side. All tvil ryddes av veien. Mannen som plutselig stod inne i det avlåste rommet, var Jesus. Så kommer fortsettelsen av oppbyggelsen, oppmuntringen og trøsten: «Fred være med dere! Som Faderen har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»

Oppdraget var gitt, og i vers 23 ser vi også at tjenesten Jesus gav, ikke bare skal inneholde at Gud tilgir syndere, men vi skal også ha det samme tilgivende sinn.

Ingen disippel skal gå i egen kraftesløshet. Vers 22 er viktig for meg. Som ganske nyfrelst var jeg på et møte i ‘Full Gospel Business Men’s Fellowship’. En engelsk forkynner inviterte opp på scenen, de som ville bli døpt i Den Hellige Ånd. Det ble trangt om plassen. Forbedere ba med håndspåleggelse, og suset av lovprisning til Gud på fremmed tungemål fylte scenen. Men en oversett og skuffet Gunnar, tok på seg et smil og gikk ned fra scenen og reiste hjem. I min fortvilelse ba jeg: ‘Gud, gi meg et ord fra deg.’ Så åpnet jeg Bibelen og øynene falt på vers 22 «Han åndet på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!» Jeg grunnet på ordet og tenkte at der fikk disiplene Den Hellige Ånd, men de talte ikke i tunger da. Jeg takket Gud for

ordet, og la meg til å sove i forvissning om at jeg hadde tatt imot Den Hellige Ånd. Gud er god, han så at jeg ikke kunne klare en tørketid, så neste dag da vi, 4-5 ungdommer ba sammen, fyltes hjertet med en usigelig glede og takken til Gud som jeg uttrykte på norsk gled over i lovprisning i fremmede tunger.

«Ta imot den Hellige Ånd!» Dette er ord Jesus sier i oppdraget til disiplene. De skal ikke gå alene. De skal ikke gå kraftesløse.

«Salige er de som tror» (vers 24-29) «For at dere skal tro at Jesus er Kristus» (vers 30-31) / «Tvileren Tomas» (vers 24-31)

Ja, jeg må innrømme at jeg alt for mye har vært opptatt av tvileren Tomas og ordene «Vær ikke mer vanntro», «fordi du har sett meg» og «salig er de som ikke har sett, og likevel tror».

Ifølge Google betyr ordet vanntro «tvil, skepsis, å være ikke-troende i motsetning til troende». Tvil og skepsis er vel noe som kan komme opp i tankene hos enhver av oss, så vi fordømmer ikke Tomas sin holdning, men legger vekt på hvordan Jesus møter ham. All tvil og skepsis forsvinner i møtet med Jesus. Og Tomas sitt gjensvar blir «Min Herre og min Gud!»

Jesus viste Tomas sine sårmerker fra Golgata. Dette er min trøst, Jesus hadde sårmerkene etter oppstandelsen. Merkene fra Golgata som Jesus fikk for din og min, ja for hele verdens skyld. Ca. 700 år før Golgata, profeterte Jesaja og sa «Jeg kan ikke glemme deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» (Jes. 49,15-16)

Og hver gang han ser sårmerkene i sine hender, husker han på deg og meg. Bedre forbeder finner du ingen steder.

Far, «Jeg ber for dem som du har gitt meg, for de er dine.» (Joh.17,9)

«Men fordi Han forblir til evig tid, har han et uforgjengelig prestedømme. Derfor har han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» (Hebr.7,24-25)

Du ga meg alt, all min skyld er betalt, mine synder ble båret av deg. Ord blir for små, hvem kan fullt ut forstå hvilken godhet du øste på meg.

Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

1. Påskedag – preken

Her kan du laste ned pastor Beatrice sin preken som vises nedenfor.

PÅSKEN ER EN GJENFØDELSE TIL NYTT LIV.

Matt 28, 1-10, Rom 14,7-9 Jes 52, 7-10 

Jeg er fortsatt fascinert av årstider i Norge. Tilsynelatende kommer våren samtidig som påsken, som blander seg så bra. Jeg innså at stemningene til folk i Oslo forandrer seg med årstidene. Det er alltid fantastisk å se spenningen og gleden som vårsesongen bringer med seg. Solen og lyset som lar gresset vokser, blomster, planter og trær, alt peker på et nytt liv etter lang tid med mørket, snøen og kulden. 

«Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» Dette var engelens ord til kvinnene ved graven. Matteus, Lukas, Markus og Johannes nevner at kvinner gikk til graven veldig tidlig om morgenen for å salve Jesu kropp, men bare Markus nevner tre kvinner.

Matteus nevner Maria Magdalena og «den andre Maria», som noen fortolkere hevder var Maria, mor til Jakob og Josef (Joses), (Mark 15,47 – 16,1). Jesus hadde snakket om sin død og oppstandelse, men det virker som ingen trodde det før det skjedde. Den tomme graven var en bekreftelse på hva Jesus hadde snakket om. Han hadde oppfylt frelsens misjon som Gud sendte ham for å utføre. Jesus hadde overvunnet synd og dødens makt, han var stått opp til et nytt liv. De samme kvinnene som hadde vært vitne til Jesu smerte, lidelse og død, var vitne til hans seier. Vi vet også at kvinner ikke hadde noen status i den jødiske kulturen. Hvorfor valgte Gud dem til å være de første vitnene til Jesu oppstandelse, en så viktig hendelse? Var det fordi myndighetene ville ha tvilt på disiplene om de hadde vært vitner? Jeg tror ja, myndighetene fryktet allerede at Jesus ville bli stjålet av hans disipler, det er derfor de hadde soldater som voktet graven.

Påsken er en oppfyllelse av det største løftet som Gud ga fra sin kjærlighet til sin skapelse. Frelse er ikke bare for mennesker, men for hele Guds skaperverk. Da mannen og kvinnen ikke adlød Gud, kom under Guds forbannelse, jorden og dyrene ble også forbannet. Som et resultat av synd lider skapelsen forbannelsens smerte, inntil Gud forløser dem gjennom frelse (Rom 8, 19-23).

 Påske handler om glede og håp.

Det er interessant å forestille seg å være en av kvinnene som hadde besøkt graven. Det er helt fantastisk å tenke på deres vilje til å gå til graven selv om de visste at det var en stor stein. På veien lurte de på hvem som ville rulle bort steinen, men ingenting ville stoppe dem fra å gå for å salve Jesus. Plutselig ved ankomst så de steinen var rullet over! Så var en engel der med gode nyheten til dem, alt skjedde så fort. Han instruerte dem om å ta nyheten til disiplene. Kan du forestille deg kvinnenes reaksjoner? «Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.» Ja, det var et skremmende scenario. Mens de fordøyde sannheten om hva som nettopp hadde skjedd, må de ha vært begeistret for de gode nyhetene. De hadde alle grunner til å feire, det var håp igjen, Kristus hadde overvunnet lidelse, synd og død.

Siden i fjor har hele verden vært dekket med covid-19 mørke, mange er redde. Det er vanskelig å se glede og håp denne påsken. Men Jesus er fortsatt vår kilde til styrke, håp og fred. Han vant, og vi ønsker å vinne. Påsken er en påminnelse til oss om at det er lys i enden av tunnelen. Det er håp når vi har tro på Gud. Ja, vi kan gå gjennom vanskeligheter og lidelser, men vi er vinnere i Kristus som er i oss. Akkurat som kyllingen sliter med å bryte skallet og komme ut av et egg, er vi sterke i Gud. Som kvinnene som gikk til graven uten å vite hvem som ville rulle bort steinen for dem, oppfordres vi til å møte livet positivt. Ved tro er vi sterke til å bryte gjennom våre utfordringer og se Guds lys. Selv når Gud kaller oss hjem, vil vi overvinne døden og oppstå. 

Paulus utfordrer oss i romerne til å leve for Kristus, et liv som forherliger Gud. Vårt liv er ikke vårt, men det tilhører Gud. Selv når han henter oss hjem, tilhører vi fortsatt ham (Rom 14,7-9). Å leve for Kristus betyr å overgi seg til ham slik at man blir forvandlet til å tenke som ham, så vil manns tanker og handlinger forherlige ham. Når folk lever i synd, er de døde etter sine egne ønsker og tanker. Men Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet. Det er derfor han sender Jesus Kristus for å frelse sin skapelse, for å bringe dem inn i et nytt liv.

  • Påske er gjenfødelse.
  • Påske er glede og håpe.  
  • Påske er å overvinne synd og død gjennom Jesus Kristus.

Palmesøndag

Pastor Beatrice sin preken.

Her kan du laste ned prekenen om du ønsker eller så finner du prekenen nedenfor her.
God Påske!

Kjærlighetens ødslende karakter

Prekentekst: MATTEUS 26,6-13 Lesetekster: Jesaja 56,6-8 og Romerne 3,21-26

Innledning.

Den største gaven jeg fikk da jeg var ung var en levende kylling fra min mormor. Det var den beste måten bestemødre uttrykte kjærlighet til barnebarn sine. En av de måtene folk uttrykker kjærlighet til andre på er gjennom gaver. For eksempel kan en mann kjøpe en dyr forlovelsesring til en kvinne han elsker. Folk bruker mye penger og gir mange gaver under feiringer som bryllup, bursdager, jul og konfirmasjon. Gjennom disse feiringene uttrykker de kjærlighet til hverandre. Foreldre og foresatte kjøper uendelige gaver til sine barn, mens barn gjør det samme. Når kjærlighet uttrykkes, er det lett å se sin ødslende karakter.

«En kvinne kom til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.» Mens Jesus var i Betania med sine disipler i Simon spedalskes hus, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Matteus gir ikke detaljer om kvinnen, men i Johannes 12 er det detaljer om en lignende historie. Johannes forklarer at det var Maria, en av søstrene til Lasarus som salvet Jesus (Joh. 12,1-3). Hvorfor gjorde Maria dette mot Jesus?

Sannsynligvis var dette en gave til Jesus for å indikere hvor mye Maria elsket ham. Vi har lest prekenen om kjærlighet før. På gresk språk har ordet kjærlighet tre forskjellige betydninger: agape, filia og eros. Marias kjærlighet til Jesus var ikke romantisk eller seksuell kjærlighet (eros) som noen mennesker har hevdet. Det er ingen bevis for at Jesus og Maria var elskere. Vi vet at Jesus var en venn av Lasarus, og vi er ikke i tvil om at søstrene Marta og Maria elsket også Jesus som sin venn. Vi kan spekulere i at Maria uttrykte hvor takknemlig hun var for Jesu kjærlighet til hennes familie og for å vekke Lasarus fra de døde. Denne kjærligheten som Maria uttrykte er kjent som filia, den omsorgsfulle kjærlighet i vennskap, slektskap og nære bånd. Ville du ha gjort noe lignende som Maria?

Maria salvet Jesus med kostbar salve. Tre hundre denarer var en verdi tilsvarende en årslønn. Disiplene klaget over at det var bortkastet. I denne historien representerer Maria hvordan folk uttrykker sin kjærlighet til Gud. Først som kristne gir vi vårt dyrebare liv til Gud for å være Jesu Kristi disipler. Vi fornekter oss hele tiden, tar opp korset og følger Jesus (Matteus 16, 24-25). Ja, mange tror det er bortkastet å være kristen, men vi vet at det er en gevinst for å overgi oss helt til Gud. I tillegg gir mange kristne det beste av sine eiendeler som offergaver og månedlige eller ukentlige gaver til Gud. Jeg ble personlig overrasket over å høre at noen familier ga en del av arven sin til kirken da deres kjære ble hentet hjem til Herren. Dette var noe jeg aldri hørte under min tjeneste i Kenya. For meg var det en positiv utfordring, at folk elsker Gud og de gir Ham en del av arven sin.

I likhet med disiplene, kan noen mennesker ikke forstå hvorfor kristne bruker mye av sin tid og ressurser på å tjene Gud. Men de som har gitt sitt liv, tid, talenter og gaver, føler alltid at de aldri kan gi nok til Gud for sin dyrebare kjærlighet.

«De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Jesus svarte disiplene som klaget over sløsing med salve. De foretrakk at det ville ha blitt solgt for å hjelpe de fattige.

Jesus sa ikke disse ordene for å vise at han ikke bryr seg om de fattige. Han sa at alt har sin tid. Disiplene kan ikke ha forstått at salvelse var en spesiell hendelse for Jesus.

Bibelen er klar over de tider vi lever i, alt har sin tid. Vi lever i en spesiell tid med koronapandemi som har utfordret vår tro. Vi lever i tider med så mange endringer, inkludert hvordan Bibelen blir tolket. Vi lever i tider hvor tro blir neglisjert og forsømt. Velger du fortsatt å elske Gud når folk tror det er irrelevant

og tilbakegang? Hvordan uttrykker du takknemligheter til Gud?

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.» Jesus talte om sin død flere ganger til sine disipler. Denne gangen var det noen dager før han ble korsfestet, og Jesus minnet fortsatt disiplene sine om sin død. Jesu død er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet til oss. Dette var agape kjærlighet, ubetinget kjærlighet, den kjærlighet som bare Gud kan gi. Gud ga sin dyrebare enbårne sønn som en gave til oss for å oppnå frelse. Jesus betalte prisen for vår forløsning, han døde på våre vegne. Gaver er en påminnelse om hvordan folk verdsetter hverandre. Gud verdsetter deg og meg, han valgte å betale prisen så vi kan bli forsonet med ham. Jesus mistet sitt liv for at vi skulle få vårt liv gjennom frelse. Mange forstår ikke dette ødslingen, hvorfor Guds sønn vil lide. Det var fordi Gud var nådig mot oss.

Den tradisjonelle Palmesøndag historien avslører at dagen etter festen i Betania dro Jesus til Jerusalem. Jesus red på et esel inn i Jerusalem, stedet han senere ville bli korsfestet. Folkemengden som var kommet til påskefesten i Jerusalem fikk høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte han. De uttrykte sin kjærlighet og ropte: «Hosianna til Davids sønn. Salig er den som kommer i Herrens navn!» (Matteus 21:8-9). Johannes forteller igjen litt mer enn Matteus, at mange i folkemengden hadde vært til stede da Jesus vekket Lasarus opp fra de døde. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet (Joh. 12,17-18). Alle som kom ut for å motta Jesus var glad i ham. De identifiserte seg med hans tjeneste og sa Jesus var Israels konge. Gud ga verden en gave for at verden skulle ta imot og verdsette den. De som visste hva Jesus hadde gjort for Lasarus, feiret og tok imot ham med glede. Vi kristne kjenner Jesu verdi og gjerninger i vårt liv, ikke bare Jesus gjerninger til andre mennesker. Vi har førstehåndskunnskap om våre opplevelser med Guds nåde og hans kjærlighet. La oss feire Jesus og gjøre ham kjent.

Sammendrag

  • Gud er kjærlighet, han elsker alle mennesker.
  • Jesus er Guds høyeste gave for å uttrykke hans kjærlighet til oss
  • La oss gi oss selv som gave til Gud for å sta i hans tjeneste.
  • La oss feire Ham og gjøre ham kjent.

Jesus bekrefter den

gode handlingen i det kvinnen gjør. Hun har salvet ham til hans død. Hun gjorde altså på

forhånd det som det ikke ble tid til ved hans død som forbryter.

Pastor Beatrice sin tale for Maria budskapsdag

Her kan du laste ned talen hvis du vil ha den eller lese den nedenfor.

 MARIAS BUDSKAPDAG

Gleden Gud skaper i våre liv sprer seg til andre mennesker.

Lukas 1, 46-55 Jeremia 33,14-17

Innledning

Bursdagsfeiring er et av de spesielle øyeblikkene jeg har opplevd i Norge. Foreldre uttrykker sin glede og sine følelser av å være foreldre til fantastiske barn. «Jeg er en stolt mamma», «Jeg vil aldri glemme hva jeg følte da jeg holdt deg i mine hender for første gang», er noen av sitatene fra mødre. Bursdager er en mulighet for foreldre til å se tilbake på oppgaven som Gud ga dem for å bringe til verden barn som vokser opp til å bli flotte mennesker. I bursdagsfeiring er det ikke bare familier som feirer, men venner og andre blir er invitert.

Velsignet er du blant kvinner og velsignet er frukten i ditt morsliv.

Etter at Maria hadde mottatt de gode nyhetene fra engelen, reiste hun til Juda for å hilse på Elisabet. Da Elisabet hørte Marias hilsener, sparket barnet i magen hennes. Hun var fylt med Den hellige ånd og ropte, «Velsignet er du blant kvinner og velsignet er frukten i ditt morsliv» Gud hadde utvalgt og velsignet Maria til å være en mellommann som skulle bringe frelse til alle generasjoner. Gleden ved frelse startet med Maria. Frelsesbudskapet ville da spre seg til alle generasjoner. Marias stilling var viktig i frelseshistorien. Hun mottok frelsens velsignelser med glede og ga den ut til verden. Det er en velsignelse å være foreldre og frembringe barn som blir velsignelser til verden. Det er ikke alle som får muligheten til å ha biologiske barn. I slike tilfeller skal de være til velsignelse ved å støtte barn som trenger hjelp eller råd til å vokse opp og være velsignelser i verden.

Maria opphøyet Herren ved hjelp av Den hellige ånd. Maria talte budskapet fra Gud og fortalte om Guds majestetiske gjerninger. Maria utøste sitt hjerte i ros til Gud på grunn av Guds miskunn til henne. Hun var ydmyk og roste Gud for å ha valgt henne til tjenesten hans. Hun innså at hennes status og stilling i sin generasjon vil bli lagt merke til. At Gud hadde valgt henne til å bære verdens frelser betydde at hun ville være i en anerkjent posisjon som mor. Gud hadde utvalgt Maria, og hennes valg ville være en velsignelse for mange mennesker og mange generasjoner. Vi er usikre på om Maria forsto helt sin stilling, men ved Hjelp av Den hellige ånd talte Maria budskapet fra Gud. Hun tok imot kallet å være Guds tjener og fikk hjelp av Den hellige ånd.

Det å bli en kristen er å akseptere Guds utvelgelse og kall til å bli Guds barn. I Johannesevangeliet understreket Jesus for disiplene at han utvalgte dem og satte dem til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer (Johannes 15:16). Da disiplene ble utvalgt av Jesus, hadde de fleste av dem lav status. De svarte på hans kall og aksepterte å tjene Gud ved å være disipler. Ved hjelp av Den hellige ånd bidro disiplene til en stor grad å spre troen til oss. Mange kristne identifiserer seg som å bli utvalgt av Gud. Selv om ikke alle hadde lav status da de ble kristne, verdsetter vi at vi aksepterte det verdige kallet. Vår posisjon som troende er verdig ikke bare for oss, men for hele verden. Guds glede og hans frelse i oss bør spre seg til våre generasjoner og alle de som ønsker å høre om de gode nyhetene. Som Maria har vi hjelp fra Den hellige ånd for å tale Guds budskap og å spre til andre mennesker glede som Gud skaper i oss.

Frelsen er en stor ting Gud har gjort for alle generasjoner. «Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig». I sin lovsang nevnte og gjenkjente Maria de fantastiske gjerninger som Gud hadde gjort. Hun utrykte hvordan Gud er mektig og fortalte om Hans hellighet og barmhjertighet. Herren hadde oppfylt løftene han ga til Israel sitt folk, gjennom sin tjener Abraham. Jeremia snakker om at Jesus komme som en oppfyllelse av Guds løfter. Han er den nye David, en rettferdighetens spire.  (Jeremia 33,15).

I vårt liv opplever vi hvor stor Gud er i hans gjerninger. Vi opplever også hans frelsende hånd i andre menneskers liv. Gud løfter opp det lave. Han tilgir mennesker og gir en ny sjanse i livet. Våre opplevelser kan være en kilde til Guds budskap til menneskene rundt oss. Gud ønsker å bruke oss til å fortelle om sine store gjerninger slik Maria gjort. Selv om det er utfordrende å snakke om vår tro til andre, se opp for de muligheter Gud presenterer i vårt daglige liv for å fortelle om hans store gjerninger til alle rundt oss.

Denne uken ble jeg virkelig inspirert av en nabo som bor i en leilighet i samme bygning som jeg bor. Vi har hilst på hverandre, men vi har aldri snakket lenge. Siden det er Corona tid og man har litt mye tid stoppet jeg for en prat da vi møttes. Jeg fikk vite at hun er kristen. I samtalen vår fortalte hun meg noe inspirerende. For noen år siden hadde hun en arbeidskamerat som ikke hadde barn. Arbeidskameraten trodde ikke på Gud, men denne kristne vennen ba henne prøve Gud. Hun fortalte sin kollega hvordan Gud er mektig og barmhjertig og utfordret henne til å be til Gud. Arbeidskameraten fikk barn, og hun tilsto at hun hadde bedt til Gud. En nylig opplevelse er da barnet ble sykt, og arbeidskameraten fortalte om sitt syke barn. Barnet hadde fått behandling, men var fortsatt syk. Den kristne vennen spurte om arbeidskameraten hadde forsøkt å be. Svaret var nei, men kollega gikk sikkert hjem og ba. Barnet ble helbredet som hun senere fortalte om.

Det var oppmuntrende for meg å bli minnet på hvor viktig det er når vi går langt for å dele vår tro og erfaringer med familie, venner, arbeidskamerater, etc. Denne kristne damen visste hvor stor Gud var, og hun ba sin arbeidskamerat prøve denne mektige Gud.

Sammendrag

  • Vi er velsignet for å være en velsignelse til andre.
  • Den hellige ånd hjelper oss å forstå Guds kall og hans gjerninger i våre liv.
  • Frelsen er en stor ting for alle generasjoner og vi bidrar å spre den ut til andre.

Pastor Beatrice sin tale for 14. mars 2021

Tale for 4. søndag i Fastetiden. (kan lastes ned som PDF her)

Kristi utsendinger for forsoning.
Joh. 3, 11-16 2 Kor. 5, 18-21

Innledning
Forsoning er en gjenforening, re-etablering av hjertelige relasjoner, vennskap, bringe tilbake harmoni. I dag skal vi fokusere på Guds plan for forsoning med menneskeheten og vår forsoningstjeneste for Kristus. I denne forsoningen er det viktig å forstå den opprinnelige tilstanden, forholdet til og felleskap med Gud. I tillegg er det viktig å forstå årsakene til separasjonen. Det starter fra vennskap og et forhold,som ender i separasjon. Deretter blir det
en forsoning som bringer tilbake vennskapet. En av motivasjonene til forsoning er at noe godt gikk tapt og må fås tilbake.

Forsoning er tilgivelse og helbredelse
Ofte kan vi ikke fullt forstå viktigheten av noe før vi mister det. Gud skapte mennesket i sitt bilde og likhet. Da mannen og kvinnen syndet mot Gud, ødela de bildet som Gud skapte dem til å ha. Dette resulterte i et ødelagt forhold til Gud. De mistet Guds bilde og derfor mistet de forholdet med ham. I mine dåpsklasser lærte vi at Gud skapte oss slik at vi elsker ham, tjener ham og nyter felleskap med ham. Det synes som om Gud hadde som vane å besøke mannen og kvinnen i hagen og nyte deres felleskap. Det må ha vært så smertefullt for Gud å dukke opp i hagen for ikke å finne noen å snakke med. Mannen og kvinnen gjemte seg og rømte fra Gud.
Selvfølgelig visste Gud hva som hadde skjedd. Forholdet og felleskapet var tapt. Gud elsket dem og ønsket ikke å miste dem. Han ønsket derfor å bringe det gode forholdet tilbake. Gud vil ha et nært og intimt forhold til oss. Han nyter vårt forhold og ønsker ikke å miste oss. Siden Gud allerede hadde erklært straff for synden mannen og kvinnen hadde begått, lagde Han også en plan for å helbrede dette forholdet.

Planen innebar straff, tilgivelse og helbredelse.
Det er interessant at vi ofte snakker om tilgivelse som fravær av straff, men her ser vi en annen tilnærming. Gud utførte først straffen, før tilgivelsen. Jeg tror det her er lagt vekt på at det er konsekvenser når vi ikke adlyder Gud, men at Han fortsatt elsker oss. Jesu Kristi død var en straff, han døde på våre vegne, og på denne måten åpenbarte Gud sin kjærlighet til oss. Paulus snakker om slangen som Moses løftet i ørkenen for israelittene for å se på den for deres helbredelse. Jesus ble hengt på korset for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Alle som velger å tro på ham, vil bli forsonet og gjenforent til Guds bilde. Denne gjenforeningen helbreder vårt forhold til Gud. Våre synder blir tatt bort, og når Gud ser oss er vi helliggjort på samme måte som Jesus (Hebr. 10,10). Gud har selv forsonet oss med Ham gjennom Jesus. Som Kristi utsendinger skulle vi be og strebe etter å tilgi dem som skader oss og være rollemodeller for hva forsoning betyr. I vårt daglige liv finner vi at tilgivelse ikke er så lett som det sies. Tilgivelse er en prosess, spesielt når man blir skadet. Gud minner oss imidlertid om at hans kjærlighet kan hjelpe oss å helbrede og tilgi våre lovbrytere. Vi må huske hva vi bekjenner i Herrens bønn. Gud tilgir oss når vi tilgir andre også.

Forsoningsmåltidet – Den hellige nattverd
Et måltid er en av måtene vi har fellesskap med hverandre på. Nattverd er et viktig måltid startet av Jesus selv. Det er en mulighet for alle som tror på Gud å ha fellesskap med Kristus og med hverandre. I tillegg gir nattverd en mulighet for dem som ikke har trodd ennå å bli tilgitt og forsonet med Gud. Det første trinnet til forsoning er å akseptere og veie opp feilene som førte til separasjonen. I nattverd finner vi viktige aspekter ved Guds forsoning: kjærlighet, tilgivelse, enhet og fellesskap. Når vi deltar i nattverd, tenker vi knapt på andre aspekter bortsett fra vår tilgivelse for våre synder. Min utfordring for oss er at vi (vil) utvider vårt perspektiv på det hellige måltid. Kristus utfordrer oss til å elske, tilgi og ha fellesskap med andre. På hvilke måter synes du nattverd utfordrer deg til å være Guds utsendinger for forsoning?

Forsoning er en måte å starte og fortsette fellesskapet med Gud på.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3,16). Enhet og fellesskap for dem som tror på Gud, er uendelig. Å ha tro på Jesus er begynnelsen på et evig forhold til Gud, et fellesskap som fortsetter både når vi lever og når Gud kaller oss hjem. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet, ikke engang de daglige utfordringene vi står overfor i vårt liv, ikke engang døden (Rom 8,31-34). Når vi er forsonet med Kristus Jesus, tvinger Guds kjærlighet oss til å være hans utsendinger. Vi er motivert til å fortelle andre om den kjærlighet vi har funnet i Kristus. Måtte Gud hjelpe oss å huske at vårt fellesskap med Gud er uendelig, og arbeide for å styrke det hver dag. Paulus utfordrer oss i dag. «Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje» (Fil.2,12-13). La oss beholde troen.
Måtte Gud velsigne dere fortsatt i denne fastetiden.

Ny pastor i menigheten

Høsten 2020 startet vi opp med en ny pastor i menigheten. Hun heter Beatrice Johansson og kommer fra Kenya hvor hun ble utdannet prest og jobbet 8 år som prest i forskjellige metodistkirker der nede. Under videreutdanning på MF i Oslo ble hun gift med en svensk mann og har fått sitt etternavn fra ham. Dette medførte at hun ble boende i Norge hvor også mannen bor.
Hun er ansatt i 50% i Tistedal og pendler fra Oslo. Det har vært en aktiv høst til tross for omstendighetene og Beatrice er med på det som skjer i menigheten av barnearbeid, ungdomsarbeid og søndagens møter.