Blog

Ray og Gunnar pensjoneres

Søndag 13. juni ble Ray Svanberg og Gunnar Bradley takket for lang og tro tjeneste som prester i Metodistkirken Norge og de fikk begge sine pensjonistnåler som Marit Nordby delte ut. Dette skulle ha skjedd i fjor, men pga pandemien er dette blitt utsatt til nå. Marit Nordby representerte Metodistkirken Norge hos oss i Tistedal denne søndagen.
Gunnar Bradely var også bedt om å holde en kallspreken til årskonferansen i fjor, men den ble holdt i Tistedal nå på søndag 13. juni og ble filmet slik at den kan vises på det digitale Årsmøtet som finner sted 18-20. juni 2021.

Her kan du se møtet i sin helhet.

Preken for Treenighetssøndag

Her kan du laste ned eller lese preken for søndag 30. mai 2021.

Å vokse i Ånden resulterer i å tjene Gud. Lukas 10,21-24 Innledning

Det er gleden for hver av foreldrene å se barna sine vokse og bli ansvarlige. Det er også givende for lærerne når de ser elevene vokse opp til å bli ansvarlige mennesker i samfunnet. Både foreldre og lærere gir den nødvendige støtten til at barna kan vokse fysisk, mentalt, følelsesmessig og åndelig. I vekstprosessen får barnet oppgaver å utføre. Foreldrene og lærerne vurderer prestasjonene og korrigerer eller kommenterer der det er nødvendig.

Jesus jublet i Den hellige ånd.

Teksten vi leste i dag kommer etter teksten der de 72 disiplene kom glade tilbake fra tjenesten. Jesus hadde sendt dem til hver by og hvert sted han selv ville besøke. De kom tilbake med en seiersrapport: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn» (Lukas 10,17).

Dagens tekst begynner med at Jesus glede seg i Den hellige ånd. Hvorfor gledet Jesus seg? Jesus priste Gud for at han åpenbarte sin identitet til umyndige små, som var skjult for vise og forstandige. «Umyndige små» betyr ikke nødvendigvis barn, men kan symbolsk bety at en ikke har lært det, eller har hatt spesielle egenskaper for å lære seg det. Da Jesus kalte hver av dem, hadde han et formål å gjøre dem til å bli disipler. Mens de var sammen med Ham, forsto de ikke identiteten hans. Men når de gikk på praksis alene og brukte navnet Jesus, åpenbarte Gud kraften som var i Jesu navn. Hva om de ikke hadde prøvetjenesten? For at vi skal vokse i Ånden og tjene Gud, må vi være villige til å prøve ut det vi har lært av Jesus. Gud vil åpenbare sin kraft mens vi er i tjenesten hans.

Det er også mulig at Jesus gledet seg over seiersrapporten. Sannsynligvis følte Jesus at han hadde oppnådd sin hensikt ved å forme disipler som skulle dele hans tjeneste. Som forelder eller lærer forbereder Jesus og sender oss til sin tjeneste i Den hellige ånds kraft. Han gleder seg når vi kommer tilbake og gir ham rapportene om det vi opplevde. Det trenger ikke alltid å være bra. Gud vet at han har sendt oss inn i en utfordrende verden. Imidlertid vet han også at han har gitt oss sin autoritet.

Gud har skjult dette for vise og forstandige

Jesus er ikke nødvendigvis imot læring og kunnskap, men hovedpoenget her at det er mulig for alle mennesker å forstå den grunnleggende kunnskapen om Jesus når den blir åpenbart. Disiplenes innsikt om Jesu identitet var ikke et resultat av studiet eller opplæringen av spesielle egenskaper. Det var Gud selv som åpenbarte for dem. De hadde sett at bare Gud kunne gjøre noe av det Jesus gjorde. Imidlertid hadde de ikke helt forstått hvem Jesus var. De skjønte ikke at det ikke er noe skille mellom Gud Faderen og Jesus, Guds Sønn. Det faktum at Jesus jublet i Den hellige ånd oppfyller treenigheten. Gud Fader var i Jesus. Jesus var i Den Hellige Ånd og Den Hellige Ånd er i Jesus. Alle tre er ett, Gud Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Når vi tar imot Jesus som vår frelser, har vi mottatt Treenigheten. Nå starter vi treenighetstiden, som er en veksttid. Gud er klar til å åpenbare seg selv og sin makt gjennom vår tjeneste. Gud vil også bruke oss til å tjene andre, som han brukte den barmhjertige

samaritan. La oss be og være klar til å tjene Gud og være villige til å prøve ut nye ting.

mulig at tanken og fornuften kan stå i veien for at vi kan ta dette til oss. Husk at Gud kan bruke

Det er

oss akkurat som vi er.

Sammendrag

  • Gud forventer at vi skal tjene ham
  • Det lønner seg å være villig til å prøve ting
  • Gud kan åpenbare seg for alle mennesker uavhengig av deres integritet

Preken 1. pinsedag

Endelig kunne vi avholde gudstjeneste i kirken igjen og det var noen få samlet til pinsegudstjeneste. Som vanlig kommer vi til å legge ut pastorens prekener og her er det for 1. pinsedag.

GUDS TROFASTHET I LIVENE VÅRE
Prekentekst
Johannes 14, 15-21 Lesetekster 1.Mosebok 1,1-5 Ap. gj. 2,1-11 Innledning

I hverdagen gir vi løfter til våre partnere, barn, venner, arbeidskamerater, Gud osv. Vi håper alltid å holde løftene til slutt. Dessverre, noen ganger møter vi utfordringer eller gjennom våre menneskelige svakheter klarer vi ikke å oppfylle dem. Trofasthet defineres som å være lojal, pålitelig, standhaftig og urokkelig. Trofasthet er en av Guds egenskaper. I dag skal vi diskutere Guds trofasthet fra tekstene vi har lest.

Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn.

Jesus hadde en samtale med disiplene etter det siste måltidet, den samme natten som han senere ble tatt til fange for å bli korsfestet. Blant annet i samtalen, forberedte Jesus disiplene sine på at han snart skulle gå fra dem. De må ha vært urolige og triste over at han ville gå fra dem. De hadde etablert et sterkt forhold til sin herre og vandret med ham hver dag. Da de nesten druknet i havet, var Jesus til stede for å berolige stormen. Hvordan skulle livet være uten Jesus? På dette tidspunktet ga Jesus et løfte til disiplene om Den hellige ånds komme, advokaten som alltid skulle være med dem. Dette må ha vært en trøst for disiplene, særlig senere, etter at Jesus ble tatt til himmelen og disiplene mottok Den hellige ånd.

I 1Mosebok leser vi at Guds Ånd var til stede under skapelsen. Gud skapte i sin treenighet mann og kvinne i sitt bilde og likhet og etablerte et forhold til dem som sine barn. Mannen og kvinnen adlød ikke Gud sine bud og mistet det vakre forholdet. Gud fulgte dem opp for å gjenopprette forholdet til dem. Han ville ikke at de skulle være som foreldreløse barn, han ønsket å gi omsorg til dem. Vi leser hvordan Gud startet et forhold til Abraham og vandret med ham. Senere gjennom Jakob valgte Gud israelittene til å være hans barn. Guds nærvær var med israelittene under hele reisen, omtrent 40 år i ørkenen. De opplevde sult, sykdom, fiender og var ofte ulydige mot Gud og tilbad avguder. Gud straffet dem ved noen anledninger fordi han elsket dem som sine barn, men han forsømte dem aldri. Han fortsatte å følge dem, sørge for dem og å gjenopprette sitt forhold til dem.

Disse eksemplene avslører for oss mye om Guds trofasthet mot menneskeheten. Gud skapte alle mennesker for at vi skulle være hans barn, han er vår far. Han har et stort hjerte, hver av oss har en spesiell plass i hans hjerte. Han kjenner oss ved navnene våre, elsker oss og bryr seg om oss. I nåværende verden velger folk å forsømme Gud, noen prøver å bevise at det ikke er noen Gud. Men Gud er trofast, og gang på gang, velger han å følge opp barna sine og bringe dem tilbake. Selv som kristne kommer vi noen ganger på avveie og adlyder Guds bud bevisst eller uvitende. Noen ganger kan Gud straffe oss for å rette på oss fordi han elsker oss, men han forlater oss aldri fordi han er trofast.

Synd ødelegger menneskers sinn og får dem til å være ulydige mot Gud. Gud la en god plan for å redde menneskeheten fra synd gjennom Jesus Kristus. Når vi aksepterer og mottar Jesu i våre liv, bor Jesus i oss og vi bor i ham. I vår kristne vandring med Gud føler vi imidlertid noen ganger som Jesus har forlatt oss. Det kan skje når vi er syke eller en i familien er syk, har mistet en jobb eller står overfor andre utfordringer. Vi føler en tomhet i vårt åndelige liv, vi føler oss som foreldreløse, vi føler oss avvist og tapt. Det er i en tid som denne at Jesu ord til disiplene igjen kan være relevante for oss. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Den hellige ånds komme forsikrer oss om at Gud alltid er med oss, og aldri forlater oss. Den hellige ånd er vår rådgiver, vår advokat. Han lærer, veileder og leder oss til å leve et liv som er behagelig for Gud, uansett hva vi gjennomgår.

Søndag før Pinsedag

Søndagens andakt fra pastor Beatrice Johansson.

Søndag før pinsedag

ET NYTT LIV STYRT AV GUD

Prekentekst Apostlenes gjerninger 26, 1-3 20-29 Lesetekster Åp 21, 22 -27 Joh 3,16 -21
Innledning.
Mørke og natt er mest kjent som vanskelige øyeblikk med utfordringer, smerte eller tap i våre
liv. Imidlertid er ikke alle mørke øyeblikk helt negative, uten noe positivt. Når vi opplever
mørke og vanskeligheter i livet, kan det faktisk være en livsendrende opplevelse for oss eller
andre rundt oss. Mørke kan endre våre perspektiver, gjøre oss sterkere og endre eller gjøre
målene våre tydeligere.
Paulus er en berømt apostel gjennom sine brev og misjonsreiser. Teksten i dag handler om
Paulus forsvar foran kong Agrippa. Paulus hadde kommet tilbake til Jerusalem etter å ha
fullført sin tredje misjonsreise. Han ble beskyldt for å lære alle overalt slikt som er imot
jødenes lov. Til forsvar forklarer han livet sitt før og etter opplevelsen med Jesus. Han utvider
også målet med sitt oppdrag som han mottok fra Jesus, og hvordan han til enhver tid holdt
det. I dagens preken vil jeg gjerne lage en oversikt over Paulus liv og tjeneste som inkluderer
fengsel blant andre vanskeligheter. Hva lærer vi av Paulus’ liv og tjeneste for Gud?
La Gud forme dine mål i livet.
Historien om apostelen Paulus sin opplevelse med Jesus er fascinerende. Paulus, som var
kjent som Saul før opplevelsen, hadde som mål og et oppdrag å forfølge alle kristne. Kristne
ble forfulgt for å motvirke og hindre at deres nye religion spredde seg raskt, spesielt etter
Jesu oppstandelse. Etter denne sterke opplevelsen med Jesus fikk Paulus lys fra Gud og et
nytt mål i livet, å forkynne det gode budskap for hedningefolk og konger og for Israels folk
(Apg 9,15). Paulus ble sterk og lidenskapelig opptatt av sitt nye mål. Han er faktisk den
største misjonæren vi leser om i bibelsk tid. Han startet kirker og hus felleskap som kan ha
blitt til kirker senere. Under misjonsreiser skrev Paulus mange brev, noen ganger mens han
var i fengsel.
En av de fremragende tingene ved Paulus er måten han lyttet til Gud og ble ledet av Den
hellige ånd. I Antiokia, for eksempel, mens de troende ba og faste, åpenbarte den hellige ånd
for dem at Paulus og Barnabas skulle tas ut for den oppgaven Gud hadde kalt dem til. Dette
resulterte i Paulus sin første misjonsreise med Barnabas. Da nevner Paulus ofte Den hellige
ånds veiledning på sine reiser. Bønn var også en kilde til kraft og styrke som hjalp Paulus og
hans følgesvenner til å utføre sitt oppdrag og oppfylle sine mål.
I hverdagen har vi mål og beslutninger vi støtter og kjemper for. Enten er de våre mål for
livet, eller så er de store avgjørelser i våre liv, familier, jobber, kirker og så videre. Hvor mye
lar vi Gud forme disse målene eller beslutningene? Hvor mye påvirker bønn våre daglige
avgjørelser og mål i de forskjellige områdene av livet vårt? Lytter vi virkelig til Den hellige ånd
for å lede våre skritt, eller lar vi bare tankesett, følelser og andre påvirkninger lede oss?
Reisen er ikke alltid jevn, men ros Gud til enhver tid.
Da Paulus begynte med sitt nye mål om å forkynne om Kristus i synagogene i Damaskus, ble
han møtt med mistenksomhet og motstand på grunn av sin fortid. Senere i sine oppdrag sto
Paulus alltid overfor faren for å bli drept nesten i alle byer, spesielt av sine jødekolleger som
protesterte mot hans nye mål og oppdrag. Ved flere anledninger ble Paulus fengslet, noen
ganger i flere år, men han var ikke skyldig i anklagene. En gang ble Paulus og Silas banket
hardt og kastet i fengsel i Filippi. Paulus hadde drevet ut en ånd fra en slavejente som ble
brukt av sine herrer til å tjene penger.
Denne mørke smertefulle natten hindret imidlertid ikke Paulus og Silas i å prise Gud og gjøre
Kristus kjent. De ble en kilde til håp for de andre fangene, som lyttet til dem da de sang og
priste Gud. Gud hørte deres bønner, alle dørene til fengselet ble åpnet på en gang, og
lenkene falt av fangene. Gjennom denne hendelsen ga Gud Paulus og Silas muligheten til å
gjøre Kristus kjent for fangevokteren og hans familie. Om morgenen ble Paulus og Silas løslatt
fra fengsel.
Vi har også opplevd mørke smertefulle netter i livet mange ganger. Corona tid er blant andre
utfordringer i de mørke øyeblikkene vi opplever nå. Det er ikke lett å stå på mens vi står
overfor utfordringer. Historien om Paulus hjelper oss å se at det er mulig at noe godt kommer
fra våre mørke opplevelser så lenge vi holder oss til målene som er formet av Gud i våre liv.
Stå på, gi aldri opp målene dine. I alle sine utfordringer og mørke øyeblikk forble Paulus på
løp, han sluttet ikke før han avsluttet løpet. «Men for meg er ikke liv eller død verdt å
snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om
evangeliet om Guds nåde» (Apg 20,24).

Andakt for søndag 9. mai 2021

Her kan du laste ned eller lese pastor Beatrice Johansson sin andakt for søndag 9. mai. Denne søndagen skulle menigheten hatt en utflukt, men det er jo avlyst pga pandemien.

Andakt for menighetstur søndag

Innledning

Denne søndagen skulle være en dag for menighetstur. Dette skjedde imidlertid ikke, men kanskje vi kan ta en liten reise inn i livene våre. Som mange uttrykker, er livet en reise med opp- og nedturer. I både vårt fysiske og åndelige liv har vi gått gjennom forskjellige kapitler med forskjellige opplevelser. Noen av kapitlene er spennende, men noen er deprimerende. Kanskje det hjelper denne søndagen å stoppe, ta en penn og papir og markere milepælene i livet ditt.

En reise

Livet er som en reise, Tatt i tog
Med et par reisende, Ved hver vindusrute.
Jeg kan sitte ved siden av deg, Hele reisen gjennom, Eller jeg kan sitte et annet sted, Aldri å kjenne deg.
Men hvis skjebnen skulle gjøre meg, Å sitte ved din side, La oss være hyggelige reisende; Det er så kort tur. Dikter: Dr. M. Coleman Harris
Min reise

Start med året du ble født, det var et flott landemerke. Så kan du skrive eller tenke på årene som store hendelser skjedde i livet ditt. For eksempel når du begynte eller fullførte et eller annet utdanningsnivå. Noen utfordringer du har hatt og spennende øyeblikk. Hvis det er en positiv hendelse, merker du året høyere på papiret. Hvis du hadde en negativ hendelse, vil du markere året på undersiden. På slutten av å markere årene med forskjellige hendelser, prøv å bli med prikkene for å lage en graf som viser din livsreise. Det blir en kurve med opp- og nedturer som viser din livsreise til nå, noe du kan reflektere over når du tenker på tekstene for i dag.

Det er mange eksempler i Bibelen der vi kan tegne en graf for å vise hvordan livet deres var. Jeg tenker på mennesker som Abraham, Sarah, Jona, Josef, Daniel, Rebecca, Rakel, Peter, Paul. Kanskje du kan velge å knytte livet ditt til en av disse bibelfigurene eller en annen som ikke er oppført her. Hvordan har du klart å overvinne utfordringer, spesielt når du var på ditt lave punkt i din livsreise? Hva lærte du da du gikk gjennom de tøffe og gode tidene?

Josefs livsreise 1 Mosebok 37

Historien om Josef er en av de livsreisene som hadde mange vendinger, både gode og tøffe opplevelser. Kapittel 37 er en begynnelse på reisen som strekker seg frem til kapittel 50 da Jakob, faren til Josef døde. Noen av milepælene i Josefs livsreise inkluderte:

1. Han var Jakobs favoritt sønn.
2. Hans sjalu brødre solgte ham som slave til Egypt.

3. Potifar kjøpte Josef, satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide.
4. Kona til Potifar anklager ham opp etter å ha prøvd å forføre ham. Han ble kastet i fengsel. 5. Han tolket kongens drøm og ble forfremmet til å være statsminister i Egypt.
6. Han gråt da han møtte brødrene sine i Egypt etter 20 år.
7. Han tilgav brødrene sine for alt de hadde gjort, og han priste Gud.

I likhet med Josef har hver og en av oss milepæler i livet som minner oss om Guds trofasthet. Hvordan forbereder vi oss, og hva skal vi gjøre for å lykkes i reisen i vårt daglige liv? Vennligst se videoen nedenfor hvis du har internett. Videoen viser noen av kjendisene i Norge på tur til Lofoten. https://youtu.be/u_cuQUzby5w

Vi kan lære noe fra denne videoen

• Vi bør forberede oss på vår daglige reise. Tren for din fysiske helse og be om åndelig helse som forberedelse til livsreiser.

• Omgi deg med mennesker som kan støtte deg på reisen, og vær hyggelige mot hverandre. • Noen ganger kan fokus på utfordringene rundt deg skremme deg, fokuser på målet ditt.
• Gled deg over de små og store prestasjonene du gjør, de vil oppmuntre deg til å være sterk. Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet, og Den Hellige Ånds samfunn være med deg!

Tale for søndag 2. mai 2021

Her kommer pastor Beatrice sin tale for søndag 2. mai 2021.

5 søndag i påsketiden
Prekentekst Lukas 13, 18-21 Lesetekster 1 Kong 17,8-16 Rom 12,1-3 GUDS RIKE STARTER HER OG NÅ.
Innledning

I sin lære brukte Jesus lignelser. Han brukte for det meste vanlige ting som var kjent for å forklare det ukjente. Lignelser hadde ikke direkte betydninger, derfor trengte lytterne å tenke dypere. Noen ganger forklarte Jesus lignelsen for at disiplene skulle forstå, for eksempel lignelsen om såmannen. I forkynnelsen i dag bruker Jesus to eksempler: sennepsfrøet og gjæren for å forklare naturen, veksten og arbeidsmåten til Guds rike. I motsetning til i andre eksempler i Bibelen der surdeig brukes til å symbolisere urenhet eller hykleri, brukes surdeig i denne lignelsen i dag for å illustrere positiv og stor innflytelse.

1. Guds rike er likevel større enn vi kan forstå.

Jesu fødsel og tjeneste avslører mye om Guds rike. Maria Jesu mor var verken unik eller betydelig. Jesus ble født i Betlehem på et lite sted, i en krybbe. Engelen kunngjorde Jesu fødsel til hyrdene, de hadde ikke høy status i samfunnet. Jesus vokste opp i Nasaret der ingen ville forvente at en konge skulle komme fra. Kan noe godt komme fra Nasaret, spurte Philip. Hovedpoenget her er at Jesus ikke ble introdusert på en fantastisk måte, men likevel var han større enn folk forsto. Jesus er en del av treenigheten og en del av Guds riket. Han var og er fremdeles en «Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evige far, Fredsfyrste som kom for å etablere Guds rike på jorden» (Jesaja 9: 6-7).

I hans tjeneste ble Guds kraft åpenbart i Jesu gjerninger. I en by som ble kalt Kapernaum utførte Jesus mirakler og underverk og de lot ham ikke forlate stedet. I sitt svar understreket imidlertid Jesus overfor dem at hans oppdrag ikke bare var for en by, men for alle mennesker. «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» (Luk 4,48). Dette viser oss tydelig at Jesus kom til jorden for å gjøre Guds rike kjent. Jesus lærte om Guds rike i synagogene, templene og til folkemengdene som fulgte ham. Han gikk ut for å møte menneskets behov. Han mettet de sultne, helbredet de syke, dro til Lasarus hjem og gråt sammen med familien og vennene. Han samhandlet med lavklassen og de uverdige i samfunnet og spiste med syndere. Han tilgav syndere og omfavnet de håpløse. Hans tjeneste var en åpenbaring av Guds rikes natur, modus og utvidelse. Misjonen hans startet i det små, men utvidet seg til hele verden.

2. Guds rike er i oss og former vårt daglige liv.

Å bli kristen er et bevisst valg vi tar, å miste vår gamle identitet og få en ny identitet i Kristus. Å si ja til å bli en disippel av Jesus er en ydmyk begynnelse, selv når vi noen ganger ikke forstår mye av hva det betyr. Når vi blir kristne, lar vi Kristus leve i oss og påvirke livene våre til det han vil at vi skal være. Dette betyr ikke at han manipulerer oss som dukker. Det betyr at vi blir forvandlet til nye vesener gjennom tro. Guds rike fungerer i oss og forvandler oss til nye vesener. Når vi lever daglig i fellesskap med Kristus, blir vi forsonet med ham i ånden og blir mer lik ham. Paulus sier, «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Han sender oss også til å være en del av forsonings oppdraget han har utført for oss (2. Kor 5, 17-20).

Mange av oss forholder oss til det faktum at når vi tror på Gud, gjør vår tro en forskjell i vårt daglige liv og våre beslutninger. Tro på Gud kan sammenlignes med gjær i oss, noe som kan påvirke livene våre positivt for å skape positiv forandring i oss. Denne troen produserer også frukt som strekker seg utad til de vi omgås. Det er en inn- og utadgående innflytelse og vekst av Guds rike i oss. Tro sees ikke på

utsiden, men gjerningene avslører hva som er inni. Transformasjonen som skjer inn vil bli avslørt til utsiden gjennom våre liv.

3.Gud sender oss ut for å åpenbare sitt rike for de andre.

Som et sennepsfrø som vokser til fordel for fugler og gir skygge blant andre fordeler, vi vår tro vokse og være nyttig for andre folk. I forrige uke hadde vi en inspirerende digital landssamling for prester og diakoner. I et av temaene, «kirke på nye måter», ble det lagt vekt på at Gud sender oss ut for å være kirke i samfunnene våre. På metodistkirken Facebook side stå det; Tør vi ta Jesus på ordet? Han sa «gå ut» ikke «kom inn.» I likhet med Jesus, bør vi finne måter å bevege oss utenfor de fire veggene i kirkebygningene og gå ut for å møte mennesker der de er. Vi bør benytte oss av å bli brukt av Gud til å utvide hans rike. Jesus lærte disiplene sine å be til Gud: «La riket ditt komme, la vilje din kje …» Det var viktig for Jesus å lære disiplene å be Gud daglig om at hans rike skulle bli åpenbart gjennom dem. For meg er bønn en måte vi holder kontakten med Gud på. Det er avgjørende at vi holder kontakten og er i nært fellesskap med Gud fordi han jobber gjennom oss. Han leder oss til tjeneste. Når vi tilgir de som gjør urett mot oss, elsker de som er forsømte, viser barmhjertighet mot en fremmed, utvider Gud sitt rike gjennom oss.

Denne uken delte noen en lenke til et webinar organisert av Norges Kristne Råd. Temaet var, «Kirken som samfunnsbyggende styrke». Det var klart at oppdraget for å redde verden tilhører Gud, «Missio Dei» som betyr Guds misjon. Imidlertid er Gud en sendende Gud, og kirken eksisterer som et middel for Gud å nå ut og frelse sitt folk. Gud sendte Moses for å frelse israelittene. Han sendte Jesus til verden, og Jesus sender oss. Gud bruker kirken til å bygge og utvide sitt rike her og nå. Kirken må være til stede i samfunnet som en byggende makt. Han sender oss for å spre nyheten om at folk kan tro på ham. Gjennom diakoni når kirken ut til de fattige, syke, ensomme, forsømte i samfunnet. Du og jeg er kirken, la oss gå ut og tjene Gud. Her er lenken til webinar, trykk på linken for å høre.

https://norgeskristnerad.no/2021/04/23/webinar-kirken-som-samfunnsbyggende-kraft/

Preken søndag 18. april 2021

Her kommer søndagens tale fra vår pastor Beatrice.

3 søndag i påsketiden

Gud er til stede i verden og søker sitt folk

Prekentekst Joh 10,1-10 Lesetekster Esek 34,23-31 Heb 13,20-21

Innledning

Historien om hyrden gjør inntrykk på meg. Bestefaren min hadde kuer, sauer og geiter. Jeg og mine fettere hjalp til med å ta flokken til beiteområdet i helgene slik at den innleide hyrden kunne hvile. Vi gjorde vårt beste for å finne fint grønt gress og rent vann til flokken. Det var alltid en glede å bringe flokken hjem med store mager. Noen ganger sang vi sanger på vei hjem og roste oss selv for en god jobb. Da vi kom hjem, tok vi dyrene inn for at de skulle hvile etter en lang dag. I bibeltekstene i dag introduserer Jesus seg selv som porten eller døra inn til sauene. Vi skal diskutere dette videre i prekenen.

Gjennom Jesus søker Gud etter oss

Fra første Mosebok, da mannen og kvinnen syndet, gikk Gud for å lete etter dem. I en av sinne bekjennelser sier teologer Augustin av Hippo: «Du har skapt oss til deg Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Etter min forståelse var Augustin urolig og søkte etter Gud. Han lette etter en vei å finne fred på. Dette er kjent for mange mennesker i verden i dag. Folk søker blant annet sannheten, meningen med livet, lykke, og fred. Fra Bibelen innser vi at Gud leter etter sitt folk som er urolig slik at han kan gi dem hvile i ham. Selv om mennesker legger inn deres egne anstrengelser for å finne Gud, er det faktisk Gud som søker etter oss, mer enn vi søker etter ham.

Profetene snakket om hvordan Gud ville bringe en hyrde til å ta vare på sitt folk Israel. Esekiel profeterte da israelittene var i fangenskap. Han profeterte gjenopprettelse og håp til Israels folk. Gud var opptatt med å lete etter en løsning for sitt folk mens de var urolig i hendene på sine fiender i Babylon. Israels konger valgt av Gud var også hans hyrder for folket. På samme måte hvilte ikke Gud før han fant en løsning for vår frelse. Jesus kom som en løsning for å bringe fred til verden som var plaget av synd.

Når Jesus omtaler seg selv som hyrden for sauene, definerer han seg selv som en forvalter av Guds folk. En av egenskapene til den gode hyrden er at han kjenner sin flokk og de kjenner ham. «Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauer følger ham for de kjenner stemmen hans». Jesus leder de som kjenner han og han kjenner dem. Når vi kommer på avveie noen ganger, bringer han oss tilbake.

En annen egenskap ved en hyrde er at han har en dyp kjærlighet til sin flokk. Jesus utdyper dette ordtaket: «Den gode hyrde gir livet sitt for sauene» (Joh 10,11). Vi feirer fortsatt påske. Vi husker fortsatt hvor mye kjærlighet Gud åpenbarte for sitt folk. Han ønsket ikke å miste noen av oss til synd. Derfor var Jesus villig til å miste sitt liv slik at når han overvinner døden, får vi også kraft til å overvinne synd og død. En hyrde verdsetter alltid sin flokk, hvis han mister en, vil han gå for å finne den. En god hyrde vil være klar til å beskytte sine sauer mot fare, for å bekjempe fienden og trygge sine sauer.

Jesus er veien for å lede folk inn i Guds hus eller Guds rike.

Johannes bruker sauenes analogi til å referere til Guds folk og hyrden for å referere til Jesus. Jeg vil ikke gå dypere inn i hvorfor en sau ble valgt i stedet for en geit. Kanskje det har å gjøre med at karakteren av sauene er så ydmyk og lojal i forhold til geiter? Jesus presenterer seg som porten inn til sauene eller hjemmet. Når jeg bruker Guds hus eller hjem, mener jeg Guds rike som starter her på jorden når vi blir kristne. Alle som har mottatt Jesus har blitt gjort til Guds barn, vi tilhører hans familie og hans hjem.

For mange gjør omtalen av hjemmet et sterkt inntrykk. Hjemme er der vi kommer når vi har vært ute og jobbet og er sliten. Vi finner trygghet, hvile og fred hjemme. Vi føler oss fri når vi kommer hjem og skifter klær til mer komfortable klær. Vi legger av utendørs sko og alt stramt og ubehagelig. Vi tar en dusj og slapper av. Hjemme er det beste stedet å være. Det er riktig å si at alle elsker å komme hjem.

«Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh. 14,6). I mitt sinn har jeg et bilde av Jesus som står ved et veiskille og ber folk velge riktig vei til Gud. Jesus er bekymret for at folk vil ta feil valg, han ønsker at folk skal velge å komme til Gud. Når vi tar imot Jesus, veileder han oss i våre daglige bestrebelser. Han sørger for at vi føler oss hjemme, vi har fred, trygghet, lykke og hvile. Som den gode hyrde åpner han døren for å lede sauene ut til de grønne beitemarkene. Dette minner oss om Salme 23 som er en favorittsalme for mange. Ved å velge å ta imot Jesus har vi kommet inn i vårt evige hjem, Guds rike. Gjennom den Hellige Ånd blir vi ledet til å leve et fredelig liv her på jorden og fortsetter etter dette livet.

Sammendrag

• Gud er til stede i verden på jakt etter sitt folk

• Jesus er veien for å lede mennesker inn i Guds rike på.

• Guds fredelige rike begynner her på jorden.

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Preken for 2. søndag i påskehøytiden

Her kommer søndagens tale og den er skrevet ev Gunnar Bradley. Klikk på lenken hvis du vil laste ned talen eller så kan du lese den nedenfor her.

2. søndag i påsketiden

Prekentekst: Joh. 20,19-31

I denne skriftlige hilsenen har jeg valgt å kommentere litt om hver av de tekstavsnittene i dette innholdsrike halve kapitlet som er dagens tekst.

Jeg sitter med 2 ulike bibler foran meg. Overskriftene på avsnittene er ulike i disse oversettelsene. Det første som dekker versene 19-23 er:

«Apostlene får oppdraget sitt» / «Jesus viser seg for disiplene»

I tekstavsnittet møter vi disiplene bak låste dører i frykt for folket. Da kom Jesus og stod midt iblant dem. Rammen rundt hendelsen er viktig å ha med, likeså apostlenes oppdrag, men mitt fokus er, og vil alltid være Jesus.

«Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

Hva sa Jesus, og hva gjorde han?

Han talte profetisk, som er: «Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» (1.Kor.14,3). Det greske ordet for ‘formaning’ blir i Bibelen også oversatt med oppmuntring (Hebr.3,13).

Er det vanskelig å tale profetisk, slik Bibelen sier? Nei, det er så enkelt som Jesus gjorde det. Midt i disiplenes frykt kommer han til dem med sin profetiske hilsen til oppbyggelse, oppmuntring og trøst: «Fred være med dere!»

Så viser han dem sine sårmerkede hender og sin side. All tvil ryddes av veien. Mannen som plutselig stod inne i det avlåste rommet, var Jesus. Så kommer fortsettelsen av oppbyggelsen, oppmuntringen og trøsten: «Fred være med dere! Som Faderen har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»

Oppdraget var gitt, og i vers 23 ser vi også at tjenesten Jesus gav, ikke bare skal inneholde at Gud tilgir syndere, men vi skal også ha det samme tilgivende sinn.

Ingen disippel skal gå i egen kraftesløshet. Vers 22 er viktig for meg. Som ganske nyfrelst var jeg på et møte i ‘Full Gospel Business Men’s Fellowship’. En engelsk forkynner inviterte opp på scenen, de som ville bli døpt i Den Hellige Ånd. Det ble trangt om plassen. Forbedere ba med håndspåleggelse, og suset av lovprisning til Gud på fremmed tungemål fylte scenen. Men en oversett og skuffet Gunnar, tok på seg et smil og gikk ned fra scenen og reiste hjem. I min fortvilelse ba jeg: ‘Gud, gi meg et ord fra deg.’ Så åpnet jeg Bibelen og øynene falt på vers 22 «Han åndet på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!» Jeg grunnet på ordet og tenkte at der fikk disiplene Den Hellige Ånd, men de talte ikke i tunger da. Jeg takket Gud for

ordet, og la meg til å sove i forvissning om at jeg hadde tatt imot Den Hellige Ånd. Gud er god, han så at jeg ikke kunne klare en tørketid, så neste dag da vi, 4-5 ungdommer ba sammen, fyltes hjertet med en usigelig glede og takken til Gud som jeg uttrykte på norsk gled over i lovprisning i fremmede tunger.

«Ta imot den Hellige Ånd!» Dette er ord Jesus sier i oppdraget til disiplene. De skal ikke gå alene. De skal ikke gå kraftesløse.

«Salige er de som tror» (vers 24-29) «For at dere skal tro at Jesus er Kristus» (vers 30-31) / «Tvileren Tomas» (vers 24-31)

Ja, jeg må innrømme at jeg alt for mye har vært opptatt av tvileren Tomas og ordene «Vær ikke mer vanntro», «fordi du har sett meg» og «salig er de som ikke har sett, og likevel tror».

Ifølge Google betyr ordet vanntro «tvil, skepsis, å være ikke-troende i motsetning til troende». Tvil og skepsis er vel noe som kan komme opp i tankene hos enhver av oss, så vi fordømmer ikke Tomas sin holdning, men legger vekt på hvordan Jesus møter ham. All tvil og skepsis forsvinner i møtet med Jesus. Og Tomas sitt gjensvar blir «Min Herre og min Gud!»

Jesus viste Tomas sine sårmerker fra Golgata. Dette er min trøst, Jesus hadde sårmerkene etter oppstandelsen. Merkene fra Golgata som Jesus fikk for din og min, ja for hele verdens skyld. Ca. 700 år før Golgata, profeterte Jesaja og sa «Jeg kan ikke glemme deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» (Jes. 49,15-16)

Og hver gang han ser sårmerkene i sine hender, husker han på deg og meg. Bedre forbeder finner du ingen steder.

Far, «Jeg ber for dem som du har gitt meg, for de er dine.» (Joh.17,9)

«Men fordi Han forblir til evig tid, har han et uforgjengelig prestedømme. Derfor har han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» (Hebr.7,24-25)

Du ga meg alt, all min skyld er betalt, mine synder ble båret av deg. Ord blir for små, hvem kan fullt ut forstå hvilken godhet du øste på meg.

Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

1. Påskedag – preken

Her kan du laste ned pastor Beatrice sin preken som vises nedenfor.

PÅSKEN ER EN GJENFØDELSE TIL NYTT LIV.

Matt 28, 1-10, Rom 14,7-9 Jes 52, 7-10 

Jeg er fortsatt fascinert av årstider i Norge. Tilsynelatende kommer våren samtidig som påsken, som blander seg så bra. Jeg innså at stemningene til folk i Oslo forandrer seg med årstidene. Det er alltid fantastisk å se spenningen og gleden som vårsesongen bringer med seg. Solen og lyset som lar gresset vokser, blomster, planter og trær, alt peker på et nytt liv etter lang tid med mørket, snøen og kulden. 

«Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» Dette var engelens ord til kvinnene ved graven. Matteus, Lukas, Markus og Johannes nevner at kvinner gikk til graven veldig tidlig om morgenen for å salve Jesu kropp, men bare Markus nevner tre kvinner.

Matteus nevner Maria Magdalena og «den andre Maria», som noen fortolkere hevder var Maria, mor til Jakob og Josef (Joses), (Mark 15,47 – 16,1). Jesus hadde snakket om sin død og oppstandelse, men det virker som ingen trodde det før det skjedde. Den tomme graven var en bekreftelse på hva Jesus hadde snakket om. Han hadde oppfylt frelsens misjon som Gud sendte ham for å utføre. Jesus hadde overvunnet synd og dødens makt, han var stått opp til et nytt liv. De samme kvinnene som hadde vært vitne til Jesu smerte, lidelse og død, var vitne til hans seier. Vi vet også at kvinner ikke hadde noen status i den jødiske kulturen. Hvorfor valgte Gud dem til å være de første vitnene til Jesu oppstandelse, en så viktig hendelse? Var det fordi myndighetene ville ha tvilt på disiplene om de hadde vært vitner? Jeg tror ja, myndighetene fryktet allerede at Jesus ville bli stjålet av hans disipler, det er derfor de hadde soldater som voktet graven.

Påsken er en oppfyllelse av det største løftet som Gud ga fra sin kjærlighet til sin skapelse. Frelse er ikke bare for mennesker, men for hele Guds skaperverk. Da mannen og kvinnen ikke adlød Gud, kom under Guds forbannelse, jorden og dyrene ble også forbannet. Som et resultat av synd lider skapelsen forbannelsens smerte, inntil Gud forløser dem gjennom frelse (Rom 8, 19-23).

 Påske handler om glede og håp.

Det er interessant å forestille seg å være en av kvinnene som hadde besøkt graven. Det er helt fantastisk å tenke på deres vilje til å gå til graven selv om de visste at det var en stor stein. På veien lurte de på hvem som ville rulle bort steinen, men ingenting ville stoppe dem fra å gå for å salve Jesus. Plutselig ved ankomst så de steinen var rullet over! Så var en engel der med gode nyheten til dem, alt skjedde så fort. Han instruerte dem om å ta nyheten til disiplene. Kan du forestille deg kvinnenes reaksjoner? «Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.» Ja, det var et skremmende scenario. Mens de fordøyde sannheten om hva som nettopp hadde skjedd, må de ha vært begeistret for de gode nyhetene. De hadde alle grunner til å feire, det var håp igjen, Kristus hadde overvunnet lidelse, synd og død.

Siden i fjor har hele verden vært dekket med covid-19 mørke, mange er redde. Det er vanskelig å se glede og håp denne påsken. Men Jesus er fortsatt vår kilde til styrke, håp og fred. Han vant, og vi ønsker å vinne. Påsken er en påminnelse til oss om at det er lys i enden av tunnelen. Det er håp når vi har tro på Gud. Ja, vi kan gå gjennom vanskeligheter og lidelser, men vi er vinnere i Kristus som er i oss. Akkurat som kyllingen sliter med å bryte skallet og komme ut av et egg, er vi sterke i Gud. Som kvinnene som gikk til graven uten å vite hvem som ville rulle bort steinen for dem, oppfordres vi til å møte livet positivt. Ved tro er vi sterke til å bryte gjennom våre utfordringer og se Guds lys. Selv når Gud kaller oss hjem, vil vi overvinne døden og oppstå. 

Paulus utfordrer oss i romerne til å leve for Kristus, et liv som forherliger Gud. Vårt liv er ikke vårt, men det tilhører Gud. Selv når han henter oss hjem, tilhører vi fortsatt ham (Rom 14,7-9). Å leve for Kristus betyr å overgi seg til ham slik at man blir forvandlet til å tenke som ham, så vil manns tanker og handlinger forherlige ham. Når folk lever i synd, er de døde etter sine egne ønsker og tanker. Men Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet. Det er derfor han sender Jesus Kristus for å frelse sin skapelse, for å bringe dem inn i et nytt liv.

  • Påske er gjenfødelse.
  • Påske er glede og håpe.  
  • Påske er å overvinne synd og død gjennom Jesus Kristus.

Palmesøndag

Pastor Beatrice sin preken.

Her kan du laste ned prekenen om du ønsker eller så finner du prekenen nedenfor her.
God Påske!

Kjærlighetens ødslende karakter

Prekentekst: MATTEUS 26,6-13 Lesetekster: Jesaja 56,6-8 og Romerne 3,21-26

Innledning.

Den største gaven jeg fikk da jeg var ung var en levende kylling fra min mormor. Det var den beste måten bestemødre uttrykte kjærlighet til barnebarn sine. En av de måtene folk uttrykker kjærlighet til andre på er gjennom gaver. For eksempel kan en mann kjøpe en dyr forlovelsesring til en kvinne han elsker. Folk bruker mye penger og gir mange gaver under feiringer som bryllup, bursdager, jul og konfirmasjon. Gjennom disse feiringene uttrykker de kjærlighet til hverandre. Foreldre og foresatte kjøper uendelige gaver til sine barn, mens barn gjør det samme. Når kjærlighet uttrykkes, er det lett å se sin ødslende karakter.

«En kvinne kom til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.» Mens Jesus var i Betania med sine disipler i Simon spedalskes hus, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Matteus gir ikke detaljer om kvinnen, men i Johannes 12 er det detaljer om en lignende historie. Johannes forklarer at det var Maria, en av søstrene til Lasarus som salvet Jesus (Joh. 12,1-3). Hvorfor gjorde Maria dette mot Jesus?

Sannsynligvis var dette en gave til Jesus for å indikere hvor mye Maria elsket ham. Vi har lest prekenen om kjærlighet før. På gresk språk har ordet kjærlighet tre forskjellige betydninger: agape, filia og eros. Marias kjærlighet til Jesus var ikke romantisk eller seksuell kjærlighet (eros) som noen mennesker har hevdet. Det er ingen bevis for at Jesus og Maria var elskere. Vi vet at Jesus var en venn av Lasarus, og vi er ikke i tvil om at søstrene Marta og Maria elsket også Jesus som sin venn. Vi kan spekulere i at Maria uttrykte hvor takknemlig hun var for Jesu kjærlighet til hennes familie og for å vekke Lasarus fra de døde. Denne kjærligheten som Maria uttrykte er kjent som filia, den omsorgsfulle kjærlighet i vennskap, slektskap og nære bånd. Ville du ha gjort noe lignende som Maria?

Maria salvet Jesus med kostbar salve. Tre hundre denarer var en verdi tilsvarende en årslønn. Disiplene klaget over at det var bortkastet. I denne historien representerer Maria hvordan folk uttrykker sin kjærlighet til Gud. Først som kristne gir vi vårt dyrebare liv til Gud for å være Jesu Kristi disipler. Vi fornekter oss hele tiden, tar opp korset og følger Jesus (Matteus 16, 24-25). Ja, mange tror det er bortkastet å være kristen, men vi vet at det er en gevinst for å overgi oss helt til Gud. I tillegg gir mange kristne det beste av sine eiendeler som offergaver og månedlige eller ukentlige gaver til Gud. Jeg ble personlig overrasket over å høre at noen familier ga en del av arven sin til kirken da deres kjære ble hentet hjem til Herren. Dette var noe jeg aldri hørte under min tjeneste i Kenya. For meg var det en positiv utfordring, at folk elsker Gud og de gir Ham en del av arven sin.

I likhet med disiplene, kan noen mennesker ikke forstå hvorfor kristne bruker mye av sin tid og ressurser på å tjene Gud. Men de som har gitt sitt liv, tid, talenter og gaver, føler alltid at de aldri kan gi nok til Gud for sin dyrebare kjærlighet.

«De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Jesus svarte disiplene som klaget over sløsing med salve. De foretrakk at det ville ha blitt solgt for å hjelpe de fattige.

Jesus sa ikke disse ordene for å vise at han ikke bryr seg om de fattige. Han sa at alt har sin tid. Disiplene kan ikke ha forstått at salvelse var en spesiell hendelse for Jesus.

Bibelen er klar over de tider vi lever i, alt har sin tid. Vi lever i en spesiell tid med koronapandemi som har utfordret vår tro. Vi lever i tider med så mange endringer, inkludert hvordan Bibelen blir tolket. Vi lever i tider hvor tro blir neglisjert og forsømt. Velger du fortsatt å elske Gud når folk tror det er irrelevant

og tilbakegang? Hvordan uttrykker du takknemligheter til Gud?

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.» Jesus talte om sin død flere ganger til sine disipler. Denne gangen var det noen dager før han ble korsfestet, og Jesus minnet fortsatt disiplene sine om sin død. Jesu død er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet til oss. Dette var agape kjærlighet, ubetinget kjærlighet, den kjærlighet som bare Gud kan gi. Gud ga sin dyrebare enbårne sønn som en gave til oss for å oppnå frelse. Jesus betalte prisen for vår forløsning, han døde på våre vegne. Gaver er en påminnelse om hvordan folk verdsetter hverandre. Gud verdsetter deg og meg, han valgte å betale prisen så vi kan bli forsonet med ham. Jesus mistet sitt liv for at vi skulle få vårt liv gjennom frelse. Mange forstår ikke dette ødslingen, hvorfor Guds sønn vil lide. Det var fordi Gud var nådig mot oss.

Den tradisjonelle Palmesøndag historien avslører at dagen etter festen i Betania dro Jesus til Jerusalem. Jesus red på et esel inn i Jerusalem, stedet han senere ville bli korsfestet. Folkemengden som var kommet til påskefesten i Jerusalem fikk høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte han. De uttrykte sin kjærlighet og ropte: «Hosianna til Davids sønn. Salig er den som kommer i Herrens navn!» (Matteus 21:8-9). Johannes forteller igjen litt mer enn Matteus, at mange i folkemengden hadde vært til stede da Jesus vekket Lasarus opp fra de døde. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet (Joh. 12,17-18). Alle som kom ut for å motta Jesus var glad i ham. De identifiserte seg med hans tjeneste og sa Jesus var Israels konge. Gud ga verden en gave for at verden skulle ta imot og verdsette den. De som visste hva Jesus hadde gjort for Lasarus, feiret og tok imot ham med glede. Vi kristne kjenner Jesu verdi og gjerninger i vårt liv, ikke bare Jesus gjerninger til andre mennesker. Vi har førstehåndskunnskap om våre opplevelser med Guds nåde og hans kjærlighet. La oss feire Jesus og gjøre ham kjent.

Sammendrag

  • Gud er kjærlighet, han elsker alle mennesker.
  • Jesus er Guds høyeste gave for å uttrykke hans kjærlighet til oss
  • La oss gi oss selv som gave til Gud for å sta i hans tjeneste.
  • La oss feire Ham og gjøre ham kjent.

Jesus bekrefter den

gode handlingen i det kvinnen gjør. Hun har salvet ham til hans død. Hun gjorde altså på

forhånd det som det ikke ble tid til ved hans død som forbryter.