Ray og Gunnar pensjoneres

Søndag 13. juni ble Ray Svanberg og Gunnar Bradley takket for lang og tro tjeneste som prester i Metodistkirken Norge og de fikk begge sine pensjonistnåler som Marit Nordby delte ut. Dette skulle ha skjedd i fjor, men pga pandemien er dette blitt utsatt til nå. Marit Nordby representerte Metodistkirken Norge hos oss i Tistedal denne søndagen.
Gunnar Bradely var også bedt om å holde en kallspreken til årskonferansen i fjor, men den ble holdt i Tistedal nå på søndag 13. juni og ble filmet slik at den kan vises på det digitale Årsmøtet som finner sted 18-20. juni 2021.

Her kan du se møtet i sin helhet.

Søndag før Pinsedag

Søndagens andakt fra pastor Beatrice Johansson.

Søndag før pinsedag

ET NYTT LIV STYRT AV GUD

Prekentekst Apostlenes gjerninger 26, 1-3 20-29 Lesetekster Åp 21, 22 -27 Joh 3,16 -21
Innledning.
Mørke og natt er mest kjent som vanskelige øyeblikk med utfordringer, smerte eller tap i våre
liv. Imidlertid er ikke alle mørke øyeblikk helt negative, uten noe positivt. Når vi opplever
mørke og vanskeligheter i livet, kan det faktisk være en livsendrende opplevelse for oss eller
andre rundt oss. Mørke kan endre våre perspektiver, gjøre oss sterkere og endre eller gjøre
målene våre tydeligere.
Paulus er en berømt apostel gjennom sine brev og misjonsreiser. Teksten i dag handler om
Paulus forsvar foran kong Agrippa. Paulus hadde kommet tilbake til Jerusalem etter å ha
fullført sin tredje misjonsreise. Han ble beskyldt for å lære alle overalt slikt som er imot
jødenes lov. Til forsvar forklarer han livet sitt før og etter opplevelsen med Jesus. Han utvider
også målet med sitt oppdrag som han mottok fra Jesus, og hvordan han til enhver tid holdt
det. I dagens preken vil jeg gjerne lage en oversikt over Paulus liv og tjeneste som inkluderer
fengsel blant andre vanskeligheter. Hva lærer vi av Paulus’ liv og tjeneste for Gud?
La Gud forme dine mål i livet.
Historien om apostelen Paulus sin opplevelse med Jesus er fascinerende. Paulus, som var
kjent som Saul før opplevelsen, hadde som mål og et oppdrag å forfølge alle kristne. Kristne
ble forfulgt for å motvirke og hindre at deres nye religion spredde seg raskt, spesielt etter
Jesu oppstandelse. Etter denne sterke opplevelsen med Jesus fikk Paulus lys fra Gud og et
nytt mål i livet, å forkynne det gode budskap for hedningefolk og konger og for Israels folk
(Apg 9,15). Paulus ble sterk og lidenskapelig opptatt av sitt nye mål. Han er faktisk den
største misjonæren vi leser om i bibelsk tid. Han startet kirker og hus felleskap som kan ha
blitt til kirker senere. Under misjonsreiser skrev Paulus mange brev, noen ganger mens han
var i fengsel.
En av de fremragende tingene ved Paulus er måten han lyttet til Gud og ble ledet av Den
hellige ånd. I Antiokia, for eksempel, mens de troende ba og faste, åpenbarte den hellige ånd
for dem at Paulus og Barnabas skulle tas ut for den oppgaven Gud hadde kalt dem til. Dette
resulterte i Paulus sin første misjonsreise med Barnabas. Da nevner Paulus ofte Den hellige
ånds veiledning på sine reiser. Bønn var også en kilde til kraft og styrke som hjalp Paulus og
hans følgesvenner til å utføre sitt oppdrag og oppfylle sine mål.
I hverdagen har vi mål og beslutninger vi støtter og kjemper for. Enten er de våre mål for
livet, eller så er de store avgjørelser i våre liv, familier, jobber, kirker og så videre. Hvor mye
lar vi Gud forme disse målene eller beslutningene? Hvor mye påvirker bønn våre daglige
avgjørelser og mål i de forskjellige områdene av livet vårt? Lytter vi virkelig til Den hellige ånd
for å lede våre skritt, eller lar vi bare tankesett, følelser og andre påvirkninger lede oss?
Reisen er ikke alltid jevn, men ros Gud til enhver tid.
Da Paulus begynte med sitt nye mål om å forkynne om Kristus i synagogene i Damaskus, ble
han møtt med mistenksomhet og motstand på grunn av sin fortid. Senere i sine oppdrag sto
Paulus alltid overfor faren for å bli drept nesten i alle byer, spesielt av sine jødekolleger som
protesterte mot hans nye mål og oppdrag. Ved flere anledninger ble Paulus fengslet, noen
ganger i flere år, men han var ikke skyldig i anklagene. En gang ble Paulus og Silas banket
hardt og kastet i fengsel i Filippi. Paulus hadde drevet ut en ånd fra en slavejente som ble
brukt av sine herrer til å tjene penger.
Denne mørke smertefulle natten hindret imidlertid ikke Paulus og Silas i å prise Gud og gjøre
Kristus kjent. De ble en kilde til håp for de andre fangene, som lyttet til dem da de sang og
priste Gud. Gud hørte deres bønner, alle dørene til fengselet ble åpnet på en gang, og
lenkene falt av fangene. Gjennom denne hendelsen ga Gud Paulus og Silas muligheten til å
gjøre Kristus kjent for fangevokteren og hans familie. Om morgenen ble Paulus og Silas løslatt
fra fengsel.
Vi har også opplevd mørke smertefulle netter i livet mange ganger. Corona tid er blant andre
utfordringer i de mørke øyeblikkene vi opplever nå. Det er ikke lett å stå på mens vi står
overfor utfordringer. Historien om Paulus hjelper oss å se at det er mulig at noe godt kommer
fra våre mørke opplevelser så lenge vi holder oss til målene som er formet av Gud i våre liv.
Stå på, gi aldri opp målene dine. I alle sine utfordringer og mørke øyeblikk forble Paulus på
løp, han sluttet ikke før han avsluttet løpet. «Men for meg er ikke liv eller død verdt å
snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om
evangeliet om Guds nåde» (Apg 20,24).

Preken for 2. søndag i påskehøytiden

Her kommer søndagens tale og den er skrevet ev Gunnar Bradley. Klikk på lenken hvis du vil laste ned talen eller så kan du lese den nedenfor her.

2. søndag i påsketiden

Prekentekst: Joh. 20,19-31

I denne skriftlige hilsenen har jeg valgt å kommentere litt om hver av de tekstavsnittene i dette innholdsrike halve kapitlet som er dagens tekst.

Jeg sitter med 2 ulike bibler foran meg. Overskriftene på avsnittene er ulike i disse oversettelsene. Det første som dekker versene 19-23 er:

«Apostlene får oppdraget sitt» / «Jesus viser seg for disiplene»

I tekstavsnittet møter vi disiplene bak låste dører i frykt for folket. Da kom Jesus og stod midt iblant dem. Rammen rundt hendelsen er viktig å ha med, likeså apostlenes oppdrag, men mitt fokus er, og vil alltid være Jesus.

«Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

Hva sa Jesus, og hva gjorde han?

Han talte profetisk, som er: «Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» (1.Kor.14,3). Det greske ordet for ‘formaning’ blir i Bibelen også oversatt med oppmuntring (Hebr.3,13).

Er det vanskelig å tale profetisk, slik Bibelen sier? Nei, det er så enkelt som Jesus gjorde det. Midt i disiplenes frykt kommer han til dem med sin profetiske hilsen til oppbyggelse, oppmuntring og trøst: «Fred være med dere!»

Så viser han dem sine sårmerkede hender og sin side. All tvil ryddes av veien. Mannen som plutselig stod inne i det avlåste rommet, var Jesus. Så kommer fortsettelsen av oppbyggelsen, oppmuntringen og trøsten: «Fred være med dere! Som Faderen har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»

Oppdraget var gitt, og i vers 23 ser vi også at tjenesten Jesus gav, ikke bare skal inneholde at Gud tilgir syndere, men vi skal også ha det samme tilgivende sinn.

Ingen disippel skal gå i egen kraftesløshet. Vers 22 er viktig for meg. Som ganske nyfrelst var jeg på et møte i ‘Full Gospel Business Men’s Fellowship’. En engelsk forkynner inviterte opp på scenen, de som ville bli døpt i Den Hellige Ånd. Det ble trangt om plassen. Forbedere ba med håndspåleggelse, og suset av lovprisning til Gud på fremmed tungemål fylte scenen. Men en oversett og skuffet Gunnar, tok på seg et smil og gikk ned fra scenen og reiste hjem. I min fortvilelse ba jeg: ‘Gud, gi meg et ord fra deg.’ Så åpnet jeg Bibelen og øynene falt på vers 22 «Han åndet på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!» Jeg grunnet på ordet og tenkte at der fikk disiplene Den Hellige Ånd, men de talte ikke i tunger da. Jeg takket Gud for

ordet, og la meg til å sove i forvissning om at jeg hadde tatt imot Den Hellige Ånd. Gud er god, han så at jeg ikke kunne klare en tørketid, så neste dag da vi, 4-5 ungdommer ba sammen, fyltes hjertet med en usigelig glede og takken til Gud som jeg uttrykte på norsk gled over i lovprisning i fremmede tunger.

«Ta imot den Hellige Ånd!» Dette er ord Jesus sier i oppdraget til disiplene. De skal ikke gå alene. De skal ikke gå kraftesløse.

«Salige er de som tror» (vers 24-29) «For at dere skal tro at Jesus er Kristus» (vers 30-31) / «Tvileren Tomas» (vers 24-31)

Ja, jeg må innrømme at jeg alt for mye har vært opptatt av tvileren Tomas og ordene «Vær ikke mer vanntro», «fordi du har sett meg» og «salig er de som ikke har sett, og likevel tror».

Ifølge Google betyr ordet vanntro «tvil, skepsis, å være ikke-troende i motsetning til troende». Tvil og skepsis er vel noe som kan komme opp i tankene hos enhver av oss, så vi fordømmer ikke Tomas sin holdning, men legger vekt på hvordan Jesus møter ham. All tvil og skepsis forsvinner i møtet med Jesus. Og Tomas sitt gjensvar blir «Min Herre og min Gud!»

Jesus viste Tomas sine sårmerker fra Golgata. Dette er min trøst, Jesus hadde sårmerkene etter oppstandelsen. Merkene fra Golgata som Jesus fikk for din og min, ja for hele verdens skyld. Ca. 700 år før Golgata, profeterte Jesaja og sa «Jeg kan ikke glemme deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» (Jes. 49,15-16)

Og hver gang han ser sårmerkene i sine hender, husker han på deg og meg. Bedre forbeder finner du ingen steder.

Far, «Jeg ber for dem som du har gitt meg, for de er dine.» (Joh.17,9)

«Men fordi Han forblir til evig tid, har han et uforgjengelig prestedømme. Derfor har han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» (Hebr.7,24-25)

Du ga meg alt, all min skyld er betalt, mine synder ble båret av deg. Ord blir for små, hvem kan fullt ut forstå hvilken godhet du øste på meg.

Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

1. Påskedag – preken

Her kan du laste ned pastor Beatrice sin preken som vises nedenfor.

PÅSKEN ER EN GJENFØDELSE TIL NYTT LIV.

Matt 28, 1-10, Rom 14,7-9 Jes 52, 7-10 

Jeg er fortsatt fascinert av årstider i Norge. Tilsynelatende kommer våren samtidig som påsken, som blander seg så bra. Jeg innså at stemningene til folk i Oslo forandrer seg med årstidene. Det er alltid fantastisk å se spenningen og gleden som vårsesongen bringer med seg. Solen og lyset som lar gresset vokser, blomster, planter og trær, alt peker på et nytt liv etter lang tid med mørket, snøen og kulden. 

«Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» Dette var engelens ord til kvinnene ved graven. Matteus, Lukas, Markus og Johannes nevner at kvinner gikk til graven veldig tidlig om morgenen for å salve Jesu kropp, men bare Markus nevner tre kvinner.

Matteus nevner Maria Magdalena og «den andre Maria», som noen fortolkere hevder var Maria, mor til Jakob og Josef (Joses), (Mark 15,47 – 16,1). Jesus hadde snakket om sin død og oppstandelse, men det virker som ingen trodde det før det skjedde. Den tomme graven var en bekreftelse på hva Jesus hadde snakket om. Han hadde oppfylt frelsens misjon som Gud sendte ham for å utføre. Jesus hadde overvunnet synd og dødens makt, han var stått opp til et nytt liv. De samme kvinnene som hadde vært vitne til Jesu smerte, lidelse og død, var vitne til hans seier. Vi vet også at kvinner ikke hadde noen status i den jødiske kulturen. Hvorfor valgte Gud dem til å være de første vitnene til Jesu oppstandelse, en så viktig hendelse? Var det fordi myndighetene ville ha tvilt på disiplene om de hadde vært vitner? Jeg tror ja, myndighetene fryktet allerede at Jesus ville bli stjålet av hans disipler, det er derfor de hadde soldater som voktet graven.

Påsken er en oppfyllelse av det største løftet som Gud ga fra sin kjærlighet til sin skapelse. Frelse er ikke bare for mennesker, men for hele Guds skaperverk. Da mannen og kvinnen ikke adlød Gud, kom under Guds forbannelse, jorden og dyrene ble også forbannet. Som et resultat av synd lider skapelsen forbannelsens smerte, inntil Gud forløser dem gjennom frelse (Rom 8, 19-23).

 Påske handler om glede og håp.

Det er interessant å forestille seg å være en av kvinnene som hadde besøkt graven. Det er helt fantastisk å tenke på deres vilje til å gå til graven selv om de visste at det var en stor stein. På veien lurte de på hvem som ville rulle bort steinen, men ingenting ville stoppe dem fra å gå for å salve Jesus. Plutselig ved ankomst så de steinen var rullet over! Så var en engel der med gode nyheten til dem, alt skjedde så fort. Han instruerte dem om å ta nyheten til disiplene. Kan du forestille deg kvinnenes reaksjoner? «Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.» Ja, det var et skremmende scenario. Mens de fordøyde sannheten om hva som nettopp hadde skjedd, må de ha vært begeistret for de gode nyhetene. De hadde alle grunner til å feire, det var håp igjen, Kristus hadde overvunnet lidelse, synd og død.

Siden i fjor har hele verden vært dekket med covid-19 mørke, mange er redde. Det er vanskelig å se glede og håp denne påsken. Men Jesus er fortsatt vår kilde til styrke, håp og fred. Han vant, og vi ønsker å vinne. Påsken er en påminnelse til oss om at det er lys i enden av tunnelen. Det er håp når vi har tro på Gud. Ja, vi kan gå gjennom vanskeligheter og lidelser, men vi er vinnere i Kristus som er i oss. Akkurat som kyllingen sliter med å bryte skallet og komme ut av et egg, er vi sterke i Gud. Som kvinnene som gikk til graven uten å vite hvem som ville rulle bort steinen for dem, oppfordres vi til å møte livet positivt. Ved tro er vi sterke til å bryte gjennom våre utfordringer og se Guds lys. Selv når Gud kaller oss hjem, vil vi overvinne døden og oppstå. 

Paulus utfordrer oss i romerne til å leve for Kristus, et liv som forherliger Gud. Vårt liv er ikke vårt, men det tilhører Gud. Selv når han henter oss hjem, tilhører vi fortsatt ham (Rom 14,7-9). Å leve for Kristus betyr å overgi seg til ham slik at man blir forvandlet til å tenke som ham, så vil manns tanker og handlinger forherlige ham. Når folk lever i synd, er de døde etter sine egne ønsker og tanker. Men Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet. Det er derfor han sender Jesus Kristus for å frelse sin skapelse, for å bringe dem inn i et nytt liv.

  • Påske er gjenfødelse.
  • Påske er glede og håpe.  
  • Påske er å overvinne synd og død gjennom Jesus Kristus.

Pastor Beatrice sin tale for 14. mars 2021

Tale for 4. søndag i Fastetiden. (kan lastes ned som PDF her)

Kristi utsendinger for forsoning.
Joh. 3, 11-16 2 Kor. 5, 18-21

Innledning
Forsoning er en gjenforening, re-etablering av hjertelige relasjoner, vennskap, bringe tilbake harmoni. I dag skal vi fokusere på Guds plan for forsoning med menneskeheten og vår forsoningstjeneste for Kristus. I denne forsoningen er det viktig å forstå den opprinnelige tilstanden, forholdet til og felleskap med Gud. I tillegg er det viktig å forstå årsakene til separasjonen. Det starter fra vennskap og et forhold,som ender i separasjon. Deretter blir det
en forsoning som bringer tilbake vennskapet. En av motivasjonene til forsoning er at noe godt gikk tapt og må fås tilbake.

Forsoning er tilgivelse og helbredelse
Ofte kan vi ikke fullt forstå viktigheten av noe før vi mister det. Gud skapte mennesket i sitt bilde og likhet. Da mannen og kvinnen syndet mot Gud, ødela de bildet som Gud skapte dem til å ha. Dette resulterte i et ødelagt forhold til Gud. De mistet Guds bilde og derfor mistet de forholdet med ham. I mine dåpsklasser lærte vi at Gud skapte oss slik at vi elsker ham, tjener ham og nyter felleskap med ham. Det synes som om Gud hadde som vane å besøke mannen og kvinnen i hagen og nyte deres felleskap. Det må ha vært så smertefullt for Gud å dukke opp i hagen for ikke å finne noen å snakke med. Mannen og kvinnen gjemte seg og rømte fra Gud.
Selvfølgelig visste Gud hva som hadde skjedd. Forholdet og felleskapet var tapt. Gud elsket dem og ønsket ikke å miste dem. Han ønsket derfor å bringe det gode forholdet tilbake. Gud vil ha et nært og intimt forhold til oss. Han nyter vårt forhold og ønsker ikke å miste oss. Siden Gud allerede hadde erklært straff for synden mannen og kvinnen hadde begått, lagde Han også en plan for å helbrede dette forholdet.

Planen innebar straff, tilgivelse og helbredelse.
Det er interessant at vi ofte snakker om tilgivelse som fravær av straff, men her ser vi en annen tilnærming. Gud utførte først straffen, før tilgivelsen. Jeg tror det her er lagt vekt på at det er konsekvenser når vi ikke adlyder Gud, men at Han fortsatt elsker oss. Jesu Kristi død var en straff, han døde på våre vegne, og på denne måten åpenbarte Gud sin kjærlighet til oss. Paulus snakker om slangen som Moses løftet i ørkenen for israelittene for å se på den for deres helbredelse. Jesus ble hengt på korset for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Alle som velger å tro på ham, vil bli forsonet og gjenforent til Guds bilde. Denne gjenforeningen helbreder vårt forhold til Gud. Våre synder blir tatt bort, og når Gud ser oss er vi helliggjort på samme måte som Jesus (Hebr. 10,10). Gud har selv forsonet oss med Ham gjennom Jesus. Som Kristi utsendinger skulle vi be og strebe etter å tilgi dem som skader oss og være rollemodeller for hva forsoning betyr. I vårt daglige liv finner vi at tilgivelse ikke er så lett som det sies. Tilgivelse er en prosess, spesielt når man blir skadet. Gud minner oss imidlertid om at hans kjærlighet kan hjelpe oss å helbrede og tilgi våre lovbrytere. Vi må huske hva vi bekjenner i Herrens bønn. Gud tilgir oss når vi tilgir andre også.

Forsoningsmåltidet – Den hellige nattverd
Et måltid er en av måtene vi har fellesskap med hverandre på. Nattverd er et viktig måltid startet av Jesus selv. Det er en mulighet for alle som tror på Gud å ha fellesskap med Kristus og med hverandre. I tillegg gir nattverd en mulighet for dem som ikke har trodd ennå å bli tilgitt og forsonet med Gud. Det første trinnet til forsoning er å akseptere og veie opp feilene som førte til separasjonen. I nattverd finner vi viktige aspekter ved Guds forsoning: kjærlighet, tilgivelse, enhet og fellesskap. Når vi deltar i nattverd, tenker vi knapt på andre aspekter bortsett fra vår tilgivelse for våre synder. Min utfordring for oss er at vi (vil) utvider vårt perspektiv på det hellige måltid. Kristus utfordrer oss til å elske, tilgi og ha fellesskap med andre. På hvilke måter synes du nattverd utfordrer deg til å være Guds utsendinger for forsoning?

Forsoning er en måte å starte og fortsette fellesskapet med Gud på.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3,16). Enhet og fellesskap for dem som tror på Gud, er uendelig. Å ha tro på Jesus er begynnelsen på et evig forhold til Gud, et fellesskap som fortsetter både når vi lever og når Gud kaller oss hjem. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet, ikke engang de daglige utfordringene vi står overfor i vårt liv, ikke engang døden (Rom 8,31-34). Når vi er forsonet med Kristus Jesus, tvinger Guds kjærlighet oss til å være hans utsendinger. Vi er motivert til å fortelle andre om den kjærlighet vi har funnet i Kristus. Måtte Gud hjelpe oss å huske at vårt fellesskap med Gud er uendelig, og arbeide for å styrke det hver dag. Paulus utfordrer oss i dag. «Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje» (Fil.2,12-13). La oss beholde troen.
Måtte Gud velsigne dere fortsatt i denne fastetiden.

Vårtakkefest april 2018

I dag hadde vi vårtakkefest i kirken med besøk fra Metodistkirken på Grünerløkka. Der har de også en internasjonal menighet som caller seg IMCO.  De hadde med seg en dansegruppe som hadde en fin oppvisning for oss.

Vårt kor og koret fra Grünerløkka hadde øvd inn et par fellessanger også. Moro med litt større kor.

Her kan du se noen bilder fra gudstjenesten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Besøk til Haapsalu

Søndag 25. feb var noen fra menigheten vår på besøk hos vennskapsmenigheten i Haapsalu som feiret 100 årsjubileum. Det ble en fin helg i nydelig vintervær. Den helgen var det ikke bare metodistmenigheten i Haapsalu som fylte år, men Estland feiret også sitt 100-årsjubileum på lørdag 24. feb.

 

Konfirmasjon

Så er det igjen tid for årets konfirmasjon i Metodistkirken i Tistedal. Denne gangen er det tre ungdommer som har deltatt på samlinger i kirken det siste skoleåret. Søndag 30. april er det konfirmasjonsgudstjeneste. Pastor Ray Svanberg leder det hele og kirkens sangkor deltar også. Vi får også høre sang av to av konfirmantene.

Alle er hjertelige velkommen.