1. Påskedag – preken

Her kan du laste ned pastor Beatrice sin preken som vises nedenfor.

PÅSKEN ER EN GJENFØDELSE TIL NYTT LIV.

Matt 28, 1-10, Rom 14,7-9 Jes 52, 7-10 

Jeg er fortsatt fascinert av årstider i Norge. Tilsynelatende kommer våren samtidig som påsken, som blander seg så bra. Jeg innså at stemningene til folk i Oslo forandrer seg med årstidene. Det er alltid fantastisk å se spenningen og gleden som vårsesongen bringer med seg. Solen og lyset som lar gresset vokser, blomster, planter og trær, alt peker på et nytt liv etter lang tid med mørket, snøen og kulden. 

«Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» Dette var engelens ord til kvinnene ved graven. Matteus, Lukas, Markus og Johannes nevner at kvinner gikk til graven veldig tidlig om morgenen for å salve Jesu kropp, men bare Markus nevner tre kvinner.

Matteus nevner Maria Magdalena og «den andre Maria», som noen fortolkere hevder var Maria, mor til Jakob og Josef (Joses), (Mark 15,47 – 16,1). Jesus hadde snakket om sin død og oppstandelse, men det virker som ingen trodde det før det skjedde. Den tomme graven var en bekreftelse på hva Jesus hadde snakket om. Han hadde oppfylt frelsens misjon som Gud sendte ham for å utføre. Jesus hadde overvunnet synd og dødens makt, han var stått opp til et nytt liv. De samme kvinnene som hadde vært vitne til Jesu smerte, lidelse og død, var vitne til hans seier. Vi vet også at kvinner ikke hadde noen status i den jødiske kulturen. Hvorfor valgte Gud dem til å være de første vitnene til Jesu oppstandelse, en så viktig hendelse? Var det fordi myndighetene ville ha tvilt på disiplene om de hadde vært vitner? Jeg tror ja, myndighetene fryktet allerede at Jesus ville bli stjålet av hans disipler, det er derfor de hadde soldater som voktet graven.

Påsken er en oppfyllelse av det største løftet som Gud ga fra sin kjærlighet til sin skapelse. Frelse er ikke bare for mennesker, men for hele Guds skaperverk. Da mannen og kvinnen ikke adlød Gud, kom under Guds forbannelse, jorden og dyrene ble også forbannet. Som et resultat av synd lider skapelsen forbannelsens smerte, inntil Gud forløser dem gjennom frelse (Rom 8, 19-23).

 Påske handler om glede og håp.

Det er interessant å forestille seg å være en av kvinnene som hadde besøkt graven. Det er helt fantastisk å tenke på deres vilje til å gå til graven selv om de visste at det var en stor stein. På veien lurte de på hvem som ville rulle bort steinen, men ingenting ville stoppe dem fra å gå for å salve Jesus. Plutselig ved ankomst så de steinen var rullet over! Så var en engel der med gode nyheten til dem, alt skjedde så fort. Han instruerte dem om å ta nyheten til disiplene. Kan du forestille deg kvinnenes reaksjoner? «Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.» Ja, det var et skremmende scenario. Mens de fordøyde sannheten om hva som nettopp hadde skjedd, må de ha vært begeistret for de gode nyhetene. De hadde alle grunner til å feire, det var håp igjen, Kristus hadde overvunnet lidelse, synd og død.

Siden i fjor har hele verden vært dekket med covid-19 mørke, mange er redde. Det er vanskelig å se glede og håp denne påsken. Men Jesus er fortsatt vår kilde til styrke, håp og fred. Han vant, og vi ønsker å vinne. Påsken er en påminnelse til oss om at det er lys i enden av tunnelen. Det er håp når vi har tro på Gud. Ja, vi kan gå gjennom vanskeligheter og lidelser, men vi er vinnere i Kristus som er i oss. Akkurat som kyllingen sliter med å bryte skallet og komme ut av et egg, er vi sterke i Gud. Som kvinnene som gikk til graven uten å vite hvem som ville rulle bort steinen for dem, oppfordres vi til å møte livet positivt. Ved tro er vi sterke til å bryte gjennom våre utfordringer og se Guds lys. Selv når Gud kaller oss hjem, vil vi overvinne døden og oppstå. 

Paulus utfordrer oss i romerne til å leve for Kristus, et liv som forherliger Gud. Vårt liv er ikke vårt, men det tilhører Gud. Selv når han henter oss hjem, tilhører vi fortsatt ham (Rom 14,7-9). Å leve for Kristus betyr å overgi seg til ham slik at man blir forvandlet til å tenke som ham, så vil manns tanker og handlinger forherlige ham. Når folk lever i synd, er de døde etter sine egne ønsker og tanker. Men Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet. Det er derfor han sender Jesus Kristus for å frelse sin skapelse, for å bringe dem inn i et nytt liv.

  • Påske er gjenfødelse.
  • Påske er glede og håpe.  
  • Påske er å overvinne synd og død gjennom Jesus Kristus.

Pastor Beatrice sin tale for Maria budskapsdag

Her kan du laste ned talen hvis du vil ha den eller lese den nedenfor.

 MARIAS BUDSKAPDAG

Gleden Gud skaper i våre liv sprer seg til andre mennesker.

Lukas 1, 46-55 Jeremia 33,14-17

Innledning

Bursdagsfeiring er et av de spesielle øyeblikkene jeg har opplevd i Norge. Foreldre uttrykker sin glede og sine følelser av å være foreldre til fantastiske barn. «Jeg er en stolt mamma», «Jeg vil aldri glemme hva jeg følte da jeg holdt deg i mine hender for første gang», er noen av sitatene fra mødre. Bursdager er en mulighet for foreldre til å se tilbake på oppgaven som Gud ga dem for å bringe til verden barn som vokser opp til å bli flotte mennesker. I bursdagsfeiring er det ikke bare familier som feirer, men venner og andre blir er invitert.

Velsignet er du blant kvinner og velsignet er frukten i ditt morsliv.

Etter at Maria hadde mottatt de gode nyhetene fra engelen, reiste hun til Juda for å hilse på Elisabet. Da Elisabet hørte Marias hilsener, sparket barnet i magen hennes. Hun var fylt med Den hellige ånd og ropte, «Velsignet er du blant kvinner og velsignet er frukten i ditt morsliv» Gud hadde utvalgt og velsignet Maria til å være en mellommann som skulle bringe frelse til alle generasjoner. Gleden ved frelse startet med Maria. Frelsesbudskapet ville da spre seg til alle generasjoner. Marias stilling var viktig i frelseshistorien. Hun mottok frelsens velsignelser med glede og ga den ut til verden. Det er en velsignelse å være foreldre og frembringe barn som blir velsignelser til verden. Det er ikke alle som får muligheten til å ha biologiske barn. I slike tilfeller skal de være til velsignelse ved å støtte barn som trenger hjelp eller råd til å vokse opp og være velsignelser i verden.

Maria opphøyet Herren ved hjelp av Den hellige ånd. Maria talte budskapet fra Gud og fortalte om Guds majestetiske gjerninger. Maria utøste sitt hjerte i ros til Gud på grunn av Guds miskunn til henne. Hun var ydmyk og roste Gud for å ha valgt henne til tjenesten hans. Hun innså at hennes status og stilling i sin generasjon vil bli lagt merke til. At Gud hadde valgt henne til å bære verdens frelser betydde at hun ville være i en anerkjent posisjon som mor. Gud hadde utvalgt Maria, og hennes valg ville være en velsignelse for mange mennesker og mange generasjoner. Vi er usikre på om Maria forsto helt sin stilling, men ved Hjelp av Den hellige ånd talte Maria budskapet fra Gud. Hun tok imot kallet å være Guds tjener og fikk hjelp av Den hellige ånd.

Det å bli en kristen er å akseptere Guds utvelgelse og kall til å bli Guds barn. I Johannesevangeliet understreket Jesus for disiplene at han utvalgte dem og satte dem til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer (Johannes 15:16). Da disiplene ble utvalgt av Jesus, hadde de fleste av dem lav status. De svarte på hans kall og aksepterte å tjene Gud ved å være disipler. Ved hjelp av Den hellige ånd bidro disiplene til en stor grad å spre troen til oss. Mange kristne identifiserer seg som å bli utvalgt av Gud. Selv om ikke alle hadde lav status da de ble kristne, verdsetter vi at vi aksepterte det verdige kallet. Vår posisjon som troende er verdig ikke bare for oss, men for hele verden. Guds glede og hans frelse i oss bør spre seg til våre generasjoner og alle de som ønsker å høre om de gode nyhetene. Som Maria har vi hjelp fra Den hellige ånd for å tale Guds budskap og å spre til andre mennesker glede som Gud skaper i oss.

Frelsen er en stor ting Gud har gjort for alle generasjoner. «Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig». I sin lovsang nevnte og gjenkjente Maria de fantastiske gjerninger som Gud hadde gjort. Hun utrykte hvordan Gud er mektig og fortalte om Hans hellighet og barmhjertighet. Herren hadde oppfylt løftene han ga til Israel sitt folk, gjennom sin tjener Abraham. Jeremia snakker om at Jesus komme som en oppfyllelse av Guds løfter. Han er den nye David, en rettferdighetens spire.  (Jeremia 33,15).

I vårt liv opplever vi hvor stor Gud er i hans gjerninger. Vi opplever også hans frelsende hånd i andre menneskers liv. Gud løfter opp det lave. Han tilgir mennesker og gir en ny sjanse i livet. Våre opplevelser kan være en kilde til Guds budskap til menneskene rundt oss. Gud ønsker å bruke oss til å fortelle om sine store gjerninger slik Maria gjort. Selv om det er utfordrende å snakke om vår tro til andre, se opp for de muligheter Gud presenterer i vårt daglige liv for å fortelle om hans store gjerninger til alle rundt oss.

Denne uken ble jeg virkelig inspirert av en nabo som bor i en leilighet i samme bygning som jeg bor. Vi har hilst på hverandre, men vi har aldri snakket lenge. Siden det er Corona tid og man har litt mye tid stoppet jeg for en prat da vi møttes. Jeg fikk vite at hun er kristen. I samtalen vår fortalte hun meg noe inspirerende. For noen år siden hadde hun en arbeidskamerat som ikke hadde barn. Arbeidskameraten trodde ikke på Gud, men denne kristne vennen ba henne prøve Gud. Hun fortalte sin kollega hvordan Gud er mektig og barmhjertig og utfordret henne til å be til Gud. Arbeidskameraten fikk barn, og hun tilsto at hun hadde bedt til Gud. En nylig opplevelse er da barnet ble sykt, og arbeidskameraten fortalte om sitt syke barn. Barnet hadde fått behandling, men var fortsatt syk. Den kristne vennen spurte om arbeidskameraten hadde forsøkt å be. Svaret var nei, men kollega gikk sikkert hjem og ba. Barnet ble helbredet som hun senere fortalte om.

Det var oppmuntrende for meg å bli minnet på hvor viktig det er når vi går langt for å dele vår tro og erfaringer med familie, venner, arbeidskamerater, etc. Denne kristne damen visste hvor stor Gud var, og hun ba sin arbeidskamerat prøve denne mektige Gud.

Sammendrag

  • Vi er velsignet for å være en velsignelse til andre.
  • Den hellige ånd hjelper oss å forstå Guds kall og hans gjerninger i våre liv.
  • Frelsen er en stor ting for alle generasjoner og vi bidrar å spre den ut til andre.

Pastor Beatrice sin tale for 14. mars 2021

Tale for 4. søndag i Fastetiden. (kan lastes ned som PDF her)

Kristi utsendinger for forsoning.
Joh. 3, 11-16 2 Kor. 5, 18-21

Innledning
Forsoning er en gjenforening, re-etablering av hjertelige relasjoner, vennskap, bringe tilbake harmoni. I dag skal vi fokusere på Guds plan for forsoning med menneskeheten og vår forsoningstjeneste for Kristus. I denne forsoningen er det viktig å forstå den opprinnelige tilstanden, forholdet til og felleskap med Gud. I tillegg er det viktig å forstå årsakene til separasjonen. Det starter fra vennskap og et forhold,som ender i separasjon. Deretter blir det
en forsoning som bringer tilbake vennskapet. En av motivasjonene til forsoning er at noe godt gikk tapt og må fås tilbake.

Forsoning er tilgivelse og helbredelse
Ofte kan vi ikke fullt forstå viktigheten av noe før vi mister det. Gud skapte mennesket i sitt bilde og likhet. Da mannen og kvinnen syndet mot Gud, ødela de bildet som Gud skapte dem til å ha. Dette resulterte i et ødelagt forhold til Gud. De mistet Guds bilde og derfor mistet de forholdet med ham. I mine dåpsklasser lærte vi at Gud skapte oss slik at vi elsker ham, tjener ham og nyter felleskap med ham. Det synes som om Gud hadde som vane å besøke mannen og kvinnen i hagen og nyte deres felleskap. Det må ha vært så smertefullt for Gud å dukke opp i hagen for ikke å finne noen å snakke med. Mannen og kvinnen gjemte seg og rømte fra Gud.
Selvfølgelig visste Gud hva som hadde skjedd. Forholdet og felleskapet var tapt. Gud elsket dem og ønsket ikke å miste dem. Han ønsket derfor å bringe det gode forholdet tilbake. Gud vil ha et nært og intimt forhold til oss. Han nyter vårt forhold og ønsker ikke å miste oss. Siden Gud allerede hadde erklært straff for synden mannen og kvinnen hadde begått, lagde Han også en plan for å helbrede dette forholdet.

Planen innebar straff, tilgivelse og helbredelse.
Det er interessant at vi ofte snakker om tilgivelse som fravær av straff, men her ser vi en annen tilnærming. Gud utførte først straffen, før tilgivelsen. Jeg tror det her er lagt vekt på at det er konsekvenser når vi ikke adlyder Gud, men at Han fortsatt elsker oss. Jesu Kristi død var en straff, han døde på våre vegne, og på denne måten åpenbarte Gud sin kjærlighet til oss. Paulus snakker om slangen som Moses løftet i ørkenen for israelittene for å se på den for deres helbredelse. Jesus ble hengt på korset for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Alle som velger å tro på ham, vil bli forsonet og gjenforent til Guds bilde. Denne gjenforeningen helbreder vårt forhold til Gud. Våre synder blir tatt bort, og når Gud ser oss er vi helliggjort på samme måte som Jesus (Hebr. 10,10). Gud har selv forsonet oss med Ham gjennom Jesus. Som Kristi utsendinger skulle vi be og strebe etter å tilgi dem som skader oss og være rollemodeller for hva forsoning betyr. I vårt daglige liv finner vi at tilgivelse ikke er så lett som det sies. Tilgivelse er en prosess, spesielt når man blir skadet. Gud minner oss imidlertid om at hans kjærlighet kan hjelpe oss å helbrede og tilgi våre lovbrytere. Vi må huske hva vi bekjenner i Herrens bønn. Gud tilgir oss når vi tilgir andre også.

Forsoningsmåltidet – Den hellige nattverd
Et måltid er en av måtene vi har fellesskap med hverandre på. Nattverd er et viktig måltid startet av Jesus selv. Det er en mulighet for alle som tror på Gud å ha fellesskap med Kristus og med hverandre. I tillegg gir nattverd en mulighet for dem som ikke har trodd ennå å bli tilgitt og forsonet med Gud. Det første trinnet til forsoning er å akseptere og veie opp feilene som førte til separasjonen. I nattverd finner vi viktige aspekter ved Guds forsoning: kjærlighet, tilgivelse, enhet og fellesskap. Når vi deltar i nattverd, tenker vi knapt på andre aspekter bortsett fra vår tilgivelse for våre synder. Min utfordring for oss er at vi (vil) utvider vårt perspektiv på det hellige måltid. Kristus utfordrer oss til å elske, tilgi og ha fellesskap med andre. På hvilke måter synes du nattverd utfordrer deg til å være Guds utsendinger for forsoning?

Forsoning er en måte å starte og fortsette fellesskapet med Gud på.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3,16). Enhet og fellesskap for dem som tror på Gud, er uendelig. Å ha tro på Jesus er begynnelsen på et evig forhold til Gud, et fellesskap som fortsetter både når vi lever og når Gud kaller oss hjem. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet, ikke engang de daglige utfordringene vi står overfor i vårt liv, ikke engang døden (Rom 8,31-34). Når vi er forsonet med Kristus Jesus, tvinger Guds kjærlighet oss til å være hans utsendinger. Vi er motivert til å fortelle andre om den kjærlighet vi har funnet i Kristus. Måtte Gud hjelpe oss å huske at vårt fellesskap med Gud er uendelig, og arbeide for å styrke det hver dag. Paulus utfordrer oss i dag. «Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje» (Fil.2,12-13). La oss beholde troen.
Måtte Gud velsigne dere fortsatt i denne fastetiden.