Tale for søndag 2. mai 2021

Her kommer pastor Beatrice sin tale for søndag 2. mai 2021.

5 søndag i påsketiden
Prekentekst Lukas 13, 18-21 Lesetekster 1 Kong 17,8-16 Rom 12,1-3 GUDS RIKE STARTER HER OG NÅ.
Innledning

I sin lære brukte Jesus lignelser. Han brukte for det meste vanlige ting som var kjent for å forklare det ukjente. Lignelser hadde ikke direkte betydninger, derfor trengte lytterne å tenke dypere. Noen ganger forklarte Jesus lignelsen for at disiplene skulle forstå, for eksempel lignelsen om såmannen. I forkynnelsen i dag bruker Jesus to eksempler: sennepsfrøet og gjæren for å forklare naturen, veksten og arbeidsmåten til Guds rike. I motsetning til i andre eksempler i Bibelen der surdeig brukes til å symbolisere urenhet eller hykleri, brukes surdeig i denne lignelsen i dag for å illustrere positiv og stor innflytelse.

1. Guds rike er likevel større enn vi kan forstå.

Jesu fødsel og tjeneste avslører mye om Guds rike. Maria Jesu mor var verken unik eller betydelig. Jesus ble født i Betlehem på et lite sted, i en krybbe. Engelen kunngjorde Jesu fødsel til hyrdene, de hadde ikke høy status i samfunnet. Jesus vokste opp i Nasaret der ingen ville forvente at en konge skulle komme fra. Kan noe godt komme fra Nasaret, spurte Philip. Hovedpoenget her er at Jesus ikke ble introdusert på en fantastisk måte, men likevel var han større enn folk forsto. Jesus er en del av treenigheten og en del av Guds riket. Han var og er fremdeles en «Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evige far, Fredsfyrste som kom for å etablere Guds rike på jorden» (Jesaja 9: 6-7).

I hans tjeneste ble Guds kraft åpenbart i Jesu gjerninger. I en by som ble kalt Kapernaum utførte Jesus mirakler og underverk og de lot ham ikke forlate stedet. I sitt svar understreket imidlertid Jesus overfor dem at hans oppdrag ikke bare var for en by, men for alle mennesker. «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» (Luk 4,48). Dette viser oss tydelig at Jesus kom til jorden for å gjøre Guds rike kjent. Jesus lærte om Guds rike i synagogene, templene og til folkemengdene som fulgte ham. Han gikk ut for å møte menneskets behov. Han mettet de sultne, helbredet de syke, dro til Lasarus hjem og gråt sammen med familien og vennene. Han samhandlet med lavklassen og de uverdige i samfunnet og spiste med syndere. Han tilgav syndere og omfavnet de håpløse. Hans tjeneste var en åpenbaring av Guds rikes natur, modus og utvidelse. Misjonen hans startet i det små, men utvidet seg til hele verden.

2. Guds rike er i oss og former vårt daglige liv.

Å bli kristen er et bevisst valg vi tar, å miste vår gamle identitet og få en ny identitet i Kristus. Å si ja til å bli en disippel av Jesus er en ydmyk begynnelse, selv når vi noen ganger ikke forstår mye av hva det betyr. Når vi blir kristne, lar vi Kristus leve i oss og påvirke livene våre til det han vil at vi skal være. Dette betyr ikke at han manipulerer oss som dukker. Det betyr at vi blir forvandlet til nye vesener gjennom tro. Guds rike fungerer i oss og forvandler oss til nye vesener. Når vi lever daglig i fellesskap med Kristus, blir vi forsonet med ham i ånden og blir mer lik ham. Paulus sier, «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Han sender oss også til å være en del av forsonings oppdraget han har utført for oss (2. Kor 5, 17-20).

Mange av oss forholder oss til det faktum at når vi tror på Gud, gjør vår tro en forskjell i vårt daglige liv og våre beslutninger. Tro på Gud kan sammenlignes med gjær i oss, noe som kan påvirke livene våre positivt for å skape positiv forandring i oss. Denne troen produserer også frukt som strekker seg utad til de vi omgås. Det er en inn- og utadgående innflytelse og vekst av Guds rike i oss. Tro sees ikke på

utsiden, men gjerningene avslører hva som er inni. Transformasjonen som skjer inn vil bli avslørt til utsiden gjennom våre liv.

3.Gud sender oss ut for å åpenbare sitt rike for de andre.

Som et sennepsfrø som vokser til fordel for fugler og gir skygge blant andre fordeler, vi vår tro vokse og være nyttig for andre folk. I forrige uke hadde vi en inspirerende digital landssamling for prester og diakoner. I et av temaene, «kirke på nye måter», ble det lagt vekt på at Gud sender oss ut for å være kirke i samfunnene våre. På metodistkirken Facebook side stå det; Tør vi ta Jesus på ordet? Han sa «gå ut» ikke «kom inn.» I likhet med Jesus, bør vi finne måter å bevege oss utenfor de fire veggene i kirkebygningene og gå ut for å møte mennesker der de er. Vi bør benytte oss av å bli brukt av Gud til å utvide hans rike. Jesus lærte disiplene sine å be til Gud: «La riket ditt komme, la vilje din kje …» Det var viktig for Jesus å lære disiplene å be Gud daglig om at hans rike skulle bli åpenbart gjennom dem. For meg er bønn en måte vi holder kontakten med Gud på. Det er avgjørende at vi holder kontakten og er i nært fellesskap med Gud fordi han jobber gjennom oss. Han leder oss til tjeneste. Når vi tilgir de som gjør urett mot oss, elsker de som er forsømte, viser barmhjertighet mot en fremmed, utvider Gud sitt rike gjennom oss.

Denne uken delte noen en lenke til et webinar organisert av Norges Kristne Råd. Temaet var, «Kirken som samfunnsbyggende styrke». Det var klart at oppdraget for å redde verden tilhører Gud, «Missio Dei» som betyr Guds misjon. Imidlertid er Gud en sendende Gud, og kirken eksisterer som et middel for Gud å nå ut og frelse sitt folk. Gud sendte Moses for å frelse israelittene. Han sendte Jesus til verden, og Jesus sender oss. Gud bruker kirken til å bygge og utvide sitt rike her og nå. Kirken må være til stede i samfunnet som en byggende makt. Han sender oss for å spre nyheten om at folk kan tro på ham. Gjennom diakoni når kirken ut til de fattige, syke, ensomme, forsømte i samfunnet. Du og jeg er kirken, la oss gå ut og tjene Gud. Her er lenken til webinar, trykk på linken for å høre.

https://norgeskristnerad.no/2021/04/23/webinar-kirken-som-samfunnsbyggende-kraft/

Preken for 2. søndag i påskehøytiden

Her kommer søndagens tale og den er skrevet ev Gunnar Bradley. Klikk på lenken hvis du vil laste ned talen eller så kan du lese den nedenfor her.

2. søndag i påsketiden

Prekentekst: Joh. 20,19-31

I denne skriftlige hilsenen har jeg valgt å kommentere litt om hver av de tekstavsnittene i dette innholdsrike halve kapitlet som er dagens tekst.

Jeg sitter med 2 ulike bibler foran meg. Overskriftene på avsnittene er ulike i disse oversettelsene. Det første som dekker versene 19-23 er:

«Apostlene får oppdraget sitt» / «Jesus viser seg for disiplene»

I tekstavsnittet møter vi disiplene bak låste dører i frykt for folket. Da kom Jesus og stod midt iblant dem. Rammen rundt hendelsen er viktig å ha med, likeså apostlenes oppdrag, men mitt fokus er, og vil alltid være Jesus.

«Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

Hva sa Jesus, og hva gjorde han?

Han talte profetisk, som er: «Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» (1.Kor.14,3). Det greske ordet for ‘formaning’ blir i Bibelen også oversatt med oppmuntring (Hebr.3,13).

Er det vanskelig å tale profetisk, slik Bibelen sier? Nei, det er så enkelt som Jesus gjorde det. Midt i disiplenes frykt kommer han til dem med sin profetiske hilsen til oppbyggelse, oppmuntring og trøst: «Fred være med dere!»

Så viser han dem sine sårmerkede hender og sin side. All tvil ryddes av veien. Mannen som plutselig stod inne i det avlåste rommet, var Jesus. Så kommer fortsettelsen av oppbyggelsen, oppmuntringen og trøsten: «Fred være med dere! Som Faderen har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»

Oppdraget var gitt, og i vers 23 ser vi også at tjenesten Jesus gav, ikke bare skal inneholde at Gud tilgir syndere, men vi skal også ha det samme tilgivende sinn.

Ingen disippel skal gå i egen kraftesløshet. Vers 22 er viktig for meg. Som ganske nyfrelst var jeg på et møte i ‘Full Gospel Business Men’s Fellowship’. En engelsk forkynner inviterte opp på scenen, de som ville bli døpt i Den Hellige Ånd. Det ble trangt om plassen. Forbedere ba med håndspåleggelse, og suset av lovprisning til Gud på fremmed tungemål fylte scenen. Men en oversett og skuffet Gunnar, tok på seg et smil og gikk ned fra scenen og reiste hjem. I min fortvilelse ba jeg: ‘Gud, gi meg et ord fra deg.’ Så åpnet jeg Bibelen og øynene falt på vers 22 «Han åndet på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!» Jeg grunnet på ordet og tenkte at der fikk disiplene Den Hellige Ånd, men de talte ikke i tunger da. Jeg takket Gud for

ordet, og la meg til å sove i forvissning om at jeg hadde tatt imot Den Hellige Ånd. Gud er god, han så at jeg ikke kunne klare en tørketid, så neste dag da vi, 4-5 ungdommer ba sammen, fyltes hjertet med en usigelig glede og takken til Gud som jeg uttrykte på norsk gled over i lovprisning i fremmede tunger.

«Ta imot den Hellige Ånd!» Dette er ord Jesus sier i oppdraget til disiplene. De skal ikke gå alene. De skal ikke gå kraftesløse.

«Salige er de som tror» (vers 24-29) «For at dere skal tro at Jesus er Kristus» (vers 30-31) / «Tvileren Tomas» (vers 24-31)

Ja, jeg må innrømme at jeg alt for mye har vært opptatt av tvileren Tomas og ordene «Vær ikke mer vanntro», «fordi du har sett meg» og «salig er de som ikke har sett, og likevel tror».

Ifølge Google betyr ordet vanntro «tvil, skepsis, å være ikke-troende i motsetning til troende». Tvil og skepsis er vel noe som kan komme opp i tankene hos enhver av oss, så vi fordømmer ikke Tomas sin holdning, men legger vekt på hvordan Jesus møter ham. All tvil og skepsis forsvinner i møtet med Jesus. Og Tomas sitt gjensvar blir «Min Herre og min Gud!»

Jesus viste Tomas sine sårmerker fra Golgata. Dette er min trøst, Jesus hadde sårmerkene etter oppstandelsen. Merkene fra Golgata som Jesus fikk for din og min, ja for hele verdens skyld. Ca. 700 år før Golgata, profeterte Jesaja og sa «Jeg kan ikke glemme deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» (Jes. 49,15-16)

Og hver gang han ser sårmerkene i sine hender, husker han på deg og meg. Bedre forbeder finner du ingen steder.

Far, «Jeg ber for dem som du har gitt meg, for de er dine.» (Joh.17,9)

«Men fordi Han forblir til evig tid, har han et uforgjengelig prestedømme. Derfor har han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» (Hebr.7,24-25)

Du ga meg alt, all min skyld er betalt, mine synder ble båret av deg. Ord blir for små, hvem kan fullt ut forstå hvilken godhet du øste på meg.

Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.